Toppen av Lambrusco

Lambrusco! Musserende rød eller rosa vin, syrlig som sure kirsebær, stram og knusktørr. På sitt beste, iallfall. Og de er det få av. Mesteparten av den enorme lambruscoproduksjonen er av søt og karakterløs art, en stil som fikk fotfeste på 70- og 80-tallet, og som har nær rasert vintypens omdømme. Opprinnelig ble lambrusco laget ved at man la vinen på flaske før alkoholgjæringen var ferdig, eventuelt med et tilskudd av ny ufermentert most, og lot resten av denne prosessen ta seg av å utvikle boblene. Dette kalles metode ancestrale, selges udegorgert, og er til en viss grad på vei tilbake på moten. Det lages også noe lambrusco al metodo classico, med annengangsfermentering på flaske, og degorgering. De fleste lambruscovinene er imidlertid fremstilt ved hjelp av charmat-medoden, med annengangsgjæring i trykktanker av stål.

Lambrusco er ikke bare navnet på en vintype, det er navnet på en familie av stedegne druer, hvor de mest fremtredende er Sorbara, Grasparossa, Maestri og Salamino. Den har gitt navn til DOC-appellasjonene Lambrusco di Sorbara, Lambrusco Grasparossa di Castelvetro og Lambrusco Salamino di Santa Croce, men man kan også lage lambruscovin under DOC Reggiano og et par andre lokale DOC’er og IGT Emilia.

Vi er altså i Emilia-Romagna, et av Italias kulinariske tyngdepunkt, nærmere bestemt i provinsene Modena og Reggio Emilia. Utenfor, til vest ligger byen Parma, til øst Bologna. Dette strøket er opphavet til lekre italienske ikonprodukter som parmaskinke, parmesan, balsamico og for den sakens skyld Maserati, Lamborghini, pasta bolognese og Ferrari. Ting skulle jo ligge til rette for en kresen kvalitetssans! Det er vel verdt å prøve lambrusco til et fat med spekemat, til paté, til parmesan og jeg tipper at man med hell kan forsøke den til kokt kjøtt ala bollito misto.

I det siste har det dukket opp flere gode lambruscoviner i det norske markedet, og de beste som jeg har smakt, er kjøpt inn til spesialbutikkene. Det er snakk om to viner fra Villa del Corlo, en rosé og en rød, som begge er svært vellykkede, ja sannsynligvis så bra som lambrusco kan bli. Villa del Corlo holder til i Castelvetro-sonen, syd for Modena, mot Monte Cimone, som er Appenninenes høyeste punkt. Her har de mesteparten av sine vinmarker, men de har også vinmarker i Sorbara-sonen nord for byen. I alt lager de, i tillegg til balsamicoeddiken som de er kjent for, ni forskjellige lambruscoviner, en del av dem enkeltvinmarksviner. Rosé-spumanten Elettra er toppvinen fra Sorbara, mens toppvinen fra Grasparossa di Castelvetro kommer fra vinmarken Corleto, som ligger noe brattere til, og den er laget som frizzante med lavere trykk, og i klassisk dyp rød farge. Det er fortsatt flasker tilgjengelig av disse vinene, i butikk og på bestilling.

Villa del Corlo Lambrusco di Sorbara Elettra Spumante Brut Rosé
Varenummer: 11148101
Pris: 225,00

2018-base. 2500 flasker produsert. Lys lambrusco rosé med pur og ren rødbærpreget duft, innslag av blomster og sitrus og streif av urter. Syrefrisk rødfrukt i munnen, med god intensitet, fin mousse, energisk stil, og tørr, syrlig finish med god lengde. Flott vin!

Villa del Corlo Lambrusco Grasparossa di Castelvetro Corleto 2018
Varenummer: 11148001
Pris: 219,90

19000 flasker produsert. Mørk og tett farge. Flott duft av mørke bær, urter, lær og blomster. Kremet og syrlig i munnen, med flott saftig frukt, fine tanniner og lang tørr og stram finish. Eksepsjonelt bra lambrusco.

Denne artikkelen ble publisert på Vinforum.no 17.01.2020.

I spesialbutikk: 2010 hvit Bordeaux

Hvit Bordeaux er en vintype som gjerne blir oversett, der de står i skyggen av de røde, og forglemt i den veldige interessen for hvite viner fra andre noble adresser. Men å smake en flott hvit bordeauxvin, basert på sauvignon blanc og sémillon, med sin syrlige og aromatiske stil, kremete munnfølelse, dybde og lagringsdyktighet er noe enhver vinelsker bør spandere på seg. Og dette med lagring er et poeng. For mens jeg gjerne drikker både hvite burgundere og topp tørr riesling ungt, er disse vinene sjelden spesielt sjarmerende rett ut fra startgropa. De forløser seg over tid, ettersom fatpreg og ekstrovert aromatikk gir vei for eleganse, fedme og mineralitet. En 1995 hvit Haut-Brion servert til asparges og hollandaise var flasken som for alvor dyttet undertegnede over i fanskaren, og stadig oftere åpnes det hvite bordeauxviner hos meg og mine vinvenner.

I Vinmonopolets spesialslipp for Bordeaux før jul, var det flere gode hvite representert. Jeg vil anbefale å plukke opp noen flasker av disse to 2010-vinene fra Pessac-Léognan, som begge har lett modning, og er tilgjengelig til rundt fire hundre kroner. Du finner lagerbeholdning ved å klikke på linkene under. God fornøyelse!

Château La Louviere Blanc 2010
Varenummer: 11453701
Pris: 399,90

85% sauvignon blanc, 15% sémillon. Pen, lett utviklet duft, med sitrus, smør, voks, fat og grønne blader. Kremet, syrlig og ungdommelig vin, som stadig har lagringsevne. Flott lengde, med syrlig finish og fin mineralitet ut.

Château Couhins-Lurton Blanc 2010
Varenummer: 11462201
Pris: 420,80

100% sauvignon blanc. Noe utviklet hvit bordeaux med duft av sitrus, solbærbusk, stikkelsbær, grønne blader og smør, med innslag av fat og mineraler. Intens, lett fyldig og noe urtepreget på smak, med flott syrlighet, og lang, fast utgang.

Denne artikkelen ble publisert på Vinforum.no 06.01.2020

Dråper fra oldtidens vinhistorie

I Armenia ble det i 2007 oppdaget et 6100 år gammelt vineri, med druerester, presse og amforaer. Like før og like ved, hadde Zorah, dagens Armenias fremste vineri, etablert seg.

I den enestående oppdagelsen av vingrotten Areni-1 ble de tidligste tegnene på menneskelig tilstedeværelse datert ved hjelp av karbon-14 med 8400 år gamle druestilker. Helt opp i 3700 år gamle druerester var i en slik tilstand at de kunne DNA-analyseres. Verdens eldste lærsko ble også funnet, sammen med krukker med korn, et barn og en halv kvinne. Hun var sannsynligvis spist. Det bar preg av rituell ofring. Vin, blod, fødsel, liv, fruktbarhet og død. Vin har hatt samme symbolikk i årtusener – og fortsatt bedriver kristne symbolsk kannibalisme under nattverden.

Zorik Gharibian er opprinnelig armener, født i Iran av flyktingeforeldre, men ble utdannet i Italia, England og USA, og har sammen med sin kone slått seg opp i Milanos moteverden. Planene om å lage vin i det gamle moderlandet fikk han under sin første reise i 1998, og i 2010 ble første vin til, etter år med research og fremdyrking av gamle druesorter.

Gharibians 15 hektar med vinstokker ligger ved landsbyen Rind, på 1400-1600 høydemeter i vinområdet Vayots Dzor. Jordsmonnet er steinete, sand- og kalkrikt, og phylloxerafritt, slik at stokkene kan stå på egen rot. I vineriet foretrekker han betongtanker og -egg, botte av Allier-eik og amfora – og villgjær. Toscaneren Alberto Antonini har vært med fra starten som konsulterende ønolog.

Vinen Karasì er laget på den eldgamle, lokale druen som også heter Areni, av stokker som er fremodlet av stiklinger fra et 1100-talls kloster i nærheten. Druen modner sent, har tykt skall og er sykdomsresistent, og tilpasset de karrige forholdene i de armenske fjellene, med kalde vintre og store temperatursvingninger mellom dag og natt. Vinstokkene er rotekte, altså upodet, eventuelt podet på gamle røtter av samme art.

Navnet Karasì henspiller på modning i amfora, hvor vinen fått et opphold i 12 måneder. Amforaene er ikke lenger i produksjon i Armenia, så Gharibian har samlet varierende størrelser av gamle amforaer fra gårder og landsbyer i området. Enkelte av krukkene var så store at de måtte rive husvegger for å få de ut. Noen av amforaene graver han ned, noen står over bakken. Zorah Karasí 2017 er særegen og god, og en anledning til å smake vin fra oldtidens vinkrybbe – som den nysgjerrige vinelsker bør benytte seg av!

Vinen er tilgjengelig på Aker Brygge, Sandefjord, Sandnes sentrum og i nettbutikken.

Zorah Karasí 2017
Varenummer: 11036901
Pris: 350,20

Flott, kjølig duft av mørke bær, urter, lær og anis. Syrlig, saftig, strukturert og med god, fyldig frukt i munnen, bra lengde og faste tanniner.

Denne artikkelen ble publisert på Vinforum.no 08.08.2019

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

Forsmak på Toscana

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum III/2019.

Februar er tiden for smakinger av aktuelle årganger gjennom en ukes rundreise i Toscana. Anteprime di Toscana startet som vanlig i Firenze, med Chianti-appellasjoner, og avsluttet i Montalcino, med Brunello-viner.

I Chianti Classico var førsteinntrykket at årgang 2017 har frembragt vin med mye moden frukt, men med hederlig syre og overraskende moderat alkohol, og ganske faste tanniner. Det regnet knapt de første ni månedene av året, og temperaturene var høye, og med enkelte topper rundt 40 grader, hvor det også var varmt om natten. Årgangen ble reddet av små mengder septemberregn og – kan tenkes – en stadig større erfaring med hete årganger. For 2017 har ikke jevnt over veldig høye alkoholnivåer.

- Vi måtte jobbe hardt for å beholde friskheten, sier Paolo begynte å falle. Han forteller også at det var viktig å ha en lett hånd under vinmakingen, for å unngå aggressive tanniner. Så godt som alle produsentene jeg snakket med trakk frem høstetidspunkt og forsiktig vinmaking som suksesskriterier i 2017.

Blant de beste 2017 Chianti Classico er Castello di Ama et typisk eksempel. Den er en kjøttfull, rik og fyldig utgave, unektelig en flott vin, men man kan nok kanskje savne noe løft. Castello di Monsanto har laget en meget pen vin, og det samme har Castello di Querceto, med en attraktiv frukt og en viss kjølighet, saftighet og dybde, Querceto med mindre fatpreg enn Monsanto, og en lettere stil. Felsina bør få spalteplass for sin gode frukt, transparens, og modne tanniner. Isole e Olena viste en ennå ikke flasketappet vin med veldig flott frukt og aromatiske kvaliteter.

Noen deler av Chianti opplevde en stygg frost i slutten av april, som reduserte avlingen mye. Frosten tok også med seg kastanjer og valnøtter og andre vekster, men skadene lå i lavereliggende dalstrøk. Avlingsreduksjonen, for mange produsenter opp mot 25%, i Chianti Classico var først og fremt resultat av den varme og tørre sesongen, som ga veldig lite saft i druene. - Det er vanskelig å lage vin av bare skall og sten, sier Paolo de Marchi.

Det var knyttet en del spenning til smakingen av Chianti Classico Riserva fra den klassiske og gode årgangen 2016, og flere viner innfridde. Denne sesongen, mer harmonisk enn sine naboårganger, bød på en god sommer med riktig mengde regn og sol, ikke for varm, og resulterte i mange viner med livlig syrlighet, transparens og fasthet. Vinene som overbeviste mest var Felsina Rancia, og Riecine, som begge er intense og kraftfulle, med hver sin versjon av lyst og transparent sangiovesepreg med innslag av kirsebær og krekling. Av 2015 Riserva viste Castello di Monsanto en lekker, fruktrik, moden og heftig vin som trenger mye tid på langs.

Når disse lovordene er utdelt, høver det å utbalansere med å nevne at det stadig produseres forstemmende mye kjip vin i Chianti, og ellers i Toscana. Mange viner er ufriske, upresise, slitne, oksiderte, med slapp frukt, og tørket fruktpreg allerede fra start. Så ekstremt mye dårlig laget vin passerer nåløyet at man kan spørre seg om produsenter, offisielle organer, vinpresse og konsumenter i det hele tatt tar toscansk vin på alvor. Hvem er det som nyter disse vinene? Evner masseturismen virkelig å svelge unna slike mengder uten å stille spørsmål?

Den nokså nye Chianti Classico-kategorien Gran Selezione, en slags über-riserva med krav om 30 måneder modning før tapping fortoner seg fortsatt som et strategisk feilskjær, selv om det fra 2016-årgangen kan det skimtes en viss bedring. De fleste vinene er overbehandlet med eik, overekstraherte, svære og lite representative for regionens viner, og med mye gammel og sliten vin fortsatt tilgjengelig.

Da turen endte i Montalcino, ble det satt fokus på Brunello di Montalcino årgang 2014, og riservaviner fra 2013. De to årgangene er rake motsetninger. De fleste 2014 er skrinne, stramme og tørre. De beste er delikate og transparente, men kun noen få har en god fruktsødme i kjernen. Flere produsenter, deriblant Poggio Antico og Biondi Santi lagde ikke Brunello i 2014, men kun Rosso di Montalcino, et eksempel mange flere burde ha fulgt. Man skulle tro de kunne ta seg råd til det i et av Italias aller mest prestisjefulle vindistrikter. Det var regn og kaldt vær som skulle sette sitt preg på årgangen, forhold som varte fra april og helt ut til september, da sol og varme berget stumpene. I kjelleren reduserte mange på maserasjonstiden. Det kan man se bare på fargen, som ofte er lys i 2014. Hos Poggio di Sotto kunne de fortelle at mens de i en god årgang har skallkontakttid på 40 dager, kun hadde 15 dager i 2014. De har laget en god Brunello, men bare 4000 flasker mot normalt 15000. Den er syrlig og slank, med ganske pene, stramme tanniner. Poggio Salvi laget en interessant vin, med lyse røde bær og preg av middelhavsurter, og årgangens stramme tanniner. De lagde ikke riserva og cru-vinen Pomona, men lot alt det beste materialet inngå i sin brunello, som også var betydelig redusert i antall flasker. De benyttet seg også av muligheten i lovgivingen til å blande inn 15% materiale fra andre årganger, i dette tilfellet årgang 2016. Det var det ingen andre jeg snakket med som ville vedkjenne seg å ha gjort. Hos Talenti har de laget en vin med bra trøkk og mineralt preg, og også her fortelles det om rundt 35% reduksjon i antall flasker laget. Lisini har laget en god vin, med røde bær og blomsterpreg og gode tanniner, og også Mastrojanni har lykkes med en flott vin. Ellers har Col d’Orcia frembragt en god vin, med bra fruktdybde og saftighet, og også Il Poggione bør nevnes som en av de bedre fra årgangen.

2013 er en mer klassisk årgang, med mye gode og kraftfulle viner. Våren var kjølig med en del regn, som forsinket prosessen noe. Nokså kjølig vær vedvarte gjennom sommeren, men værforholdene ble gode i september, frem til regn og ujevnt vær ga utfordringer i innhøstingsperioden. De vanlige brunelloene fra 2013 som ble smakt i fjor viste stor variasjon fra produsent til produsent, slik også riservaene gjorde på årets smaking. Poggio di Sotto Riserva 2013 er delikat og lys, med en egenartet transparent stil. Tre flasker ble imidlertid smakt og alle var forskjellige og kun én var på topp. Talenti har laget en ganske god riserva, men litt jordlig og med noe manglende fruktdybde. Gianni Brunelli overbeviste med en elegant og stram vin, og det samme gjorde Lisini med en mineral og elegant utgave som vil påkreve en del tid i kjelleren. Deres Ugolaia var rålekker, atypisk og delikat, nesten pinotpreget med noble tanniner. Mastrojanni Vigna Schiena d’Asino var også veldig flott, men trenger tid for å svelge fat, og vil belønne den tålmodige.

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

View fullsize

Gode viner fra Burlotto

Det er et fenomenalt utbud av gode piemonteviner på Vinmonopolet nå, og 2017-vinene fra Burlotto i Verduno er blant disse. Denne årgangen var varm og tørr, ikke året for nervøse og slanke viner, men det jeg har smakt fra 2017 viser at områdets beste hoder og hender har laget pene viner med en fin, generøs fruktstil. Så også Burlotto.

Men Burlotto har fått ben å gå på i markedet etterhvert. I skrivende stund er det kun 52 flasker Langhe Freisa på lager, 1029 flasker Barbera d’Alba, 112 flasker Langhe Nebbiolo, alle fra 2017. Dessuten er det også 44 flasker Barolo 2013 tilgjengelig, foruten det som måtte finnes av viner i polets hyller, som for eksempel noen få flasker av den strålende og sjeldne Verduno Pelaverga.

Burlotto Verduno Pelaverga 2017
Varenummer: 5103401
Pris: 265,00

Ekspressiv, aromatisk nese, med røde bær, blomster, aromatiske urter og hvit pepper. God frukt i munnen, med flott syre, fine tanniner. En litt rik utgave i 2017. 86

Burlotto Langhe Freisa 2017
Varenummer: 5103901
Pris: 265,00

Kirsebærfruktig og flott nese, tettpakket, rik og sødmefull for denne vinen. Anis, nesten mot lakrisal/salmiakk, roser og urter. Pen syrlig og tett frukt inn, stram og fast vin med flotte tanniner ut. Lang, spicy og god. 87

Burlotto Langhe Nebbiolo 2017
Varenummer: 520601
Pris: 265,00

Fra unge stokker i barolovinmarker, en plott i Monvigliero og Boscato. Fabio sier han benyttet særlig gode vinmarksplotter i 2017. Tiltalende nese, med flott aromatikk, åpen og floral, med røde bær. Transparent, sursøt, syrlig og lekker, med frukt hele veien inn i en stram finish. Minerale toner ut og stramme tanniner. Bravo! 89

Burlotto Barbera d'Alba 2017
Varenummer: 5103501
Pris: 264,60

Barbera fra ca 60 år gammel vinmark i Verduno. Lagret 14 måneder i botte. Flott barberanese, med kirsebær, bringebær, blomster og et jordlig streif med hint av sopp. God friskhet i munnen,med saftig, sursøt barberafrukt. Lang, med fine tanniner. 87

Artikkelen har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

Nyttårschampagnen

Ja, så er det slutt for i år, og det skal markeres med et popp, eller et sukk, slik det sies, fra en flaske god musserende vin. Årets nyttårschampagne er Henriot Blanc de Blancs.

Henriot holder til i Reims, og slekten har siden 1600-tallet dyrket druer i Champagne. Siden 1808 har dette blant de relativt små av grands maisons vært eid av slekten med samme navn. Joseph Henriot, som døde i 2015, var tidligere sjef for Veuve Cliquot og en viktig skikkelse i LVMH-konsernet, før han satset på sin egen families champagnehus i 1994. Året etter kjøpte han burgunderhuset Bouchard, og senere William Fèvre i Chablis.

Den mest relevante nyheten fra Henriot er at de har byttet ut deres mest prestisjefulle vin Cuvée des Enchanteleurs med vinen Cuvée Hemera, med første lansering i årgang 2005. Stilskiftet på toppvinen beskrives av produsenten som en visjonsendring fra Joseph Henriot for å tydeliggjøre porteføljestilen, og skal i praksis bety mer fokus på friskhet og frukt gjennom tidligere plukking og lavere dosage. Fortsatt er vinen basert på like deler chardonnay og pinot noir fra seks grand cru-vinmarker, og tilbringer lang tid på bunnfall - hele 12 år. 16 varelinjer fra Henriot er for øyeblikket tilgjengelig på Vinmonopolet.no, deriblant denne nye vinen, og flere gode modne viner.

Ukens vin består av ren chardonnay fra Côte des Blancs, særlig Mesnil sur Oger og Avize. Det benyttes rundt 40% reserveviner, blant annet en liten andel fra solera, og ligger opp mot fem år på bunnfall. Henriot Blanc de Blancs ble tidligere i år nedsatt fra 480 kroner, og er tilgjengelig i basisutvalgets kategori 6. Prøv den som aperitiff eller til retter av skalldyr.

Henriot Blanc de Blancs
Varenummer: 5701101
Basis, kategori 6
Pris: 389,90

Lys og frisk blanc de blancs med innslag av glassepler, lime, mineraler og et streif av autolyse på duft. Middels fyldig og syrlig vin med et streif av sødme inn, preg av glassepler og lime også i munnen, stor lengde og krisp finish.

Artikkelen har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

Roagnas Rosso

Luca Roagna har vel nesten blitt et husholdsnavn i Norge, og begeistrer med sine klassiske, pure, intense og lagringskrevende barolo- og barbarescoviner. Luca er en kompromissløs personlighet. Han arbeider etter sin egen økologiske modell, replanter kun med stiklinger (ikke kloner) og har mye ville vekster i vinmarken. Vinene spontanfermenteres med lange skallkontakttider.

Roagna Langhe Rosso 2013 består av ren nebbiolo fra unge vinstokker i vinmarkene Pira i Castiglione Falletto og Pajè i Barbaresco. For Roagna betyr unge vinstokker yngre enn 30 år. Med 50 dager skallkontakt (cappello sommerso) og fem år modning i store fat, er dette en vin som hevder seg langt over sin klasse. Tilgjengelig nå i den flotte årgangen 2013.

Roagna Langhe Rosso 2013
Varenummer: 5112801
Pris: 339,90

Pen og noe utviklet duft av røde bær, tørket rose, tjære, lær og høstløv. Flott frukt i munnen, med god intensitet, fin syrlighet og glatt og fyldig munnfølelse. Fast og stram utgang. Lang, anispreget og med saline toner ut. Prøv den til lam, sopprisotto eller et stykke moden parmesan.

Dette vintipset har tidligere blitt publisert på www.vinforum.no

Fersk og knusktørr vårsherry

Tre eksklusive godbiter fra Jerez har blitt lansert i bestillingsutvalget i sommer. Det er snakk om Lustau sin serie med knusktørre, ubehandlede og ferske En Rama-viner.

I Andalucía, på sydkysten av Spania ligger Jerez de la Frontera, byen som har gitt navn til denne mystiske drikken som heter sherry. Byen er en av tre som sammen former det såkalte sherrytriangelet sammen med Puerto de Santa Maria og Sanlúcar de Barrameda.

Bodegas Lustau er et av de høyest aktede sherryhusene, som tilbyr en lang rekke med unike og særegne viner i mange forskjellige stiler, fra ferskt og knusktørt til oksidert og sirupssøtt. Vinene som vekker særlig interesse fra Lustau er småpartiene fra utvalgte almacenistaer, unike småprodusenter av sherry som ikke tapper vinen selv, men som leverer håndlaget vin til de større husene, og som holder til i hele sherrytriangelet.

Siden 2013 har Lustau også sluppet en serie med vår-sherryer: En Rama. En Rama betyr noe slikt som rett fra grenen, og er altså en rå, pur og fersk vin. Konseptet er relativt nytt i Jerez, og går ut på å tilby en ubehandlet sherry-stil, ufiltrert, ustabilisert og ment for rask konsum i sommermånedene. Budskapet må ikke misforstås med forenklet kvalitet, snarere tvert om, her er det de unike kvalitetene i hver av de tre byene som skal vises frem, nærest mulig slik de smaker rett fra tønna. Og vintypen er altså fino-sherry, som har ligget under det beskyttende flor-laget helt til tapping.

Dette er aperitif-vin. Jeg tør foreslå å trekke ut på terrassen, og sette frem litt god spekeskinke, oliven, spanske mandler, og gjerne noen østers på bordet. Ingenting funker som en godt avkjølt En Rama-fino da.

Lustau Manzanilla de Sanlúcar de Barrameda En Rama 2018
Varenummer: 2828502
Pris: 199,90

Manzanilla er fino fra Sanlúcar. Beliggenheten ved kysten gir en kjøligere og mer stabil temperatur, noe som gjør at florlaget i fatene gror tykkere og med enda bedre beskyttelsesevne mot oksidering. Resultatet er typisk en slankere og friskere fino, og havbrisen sies å bidra til saline sjøtoner i vinen.

Delikat og flott Manzanilla med snittalder på 4-5 år. Florpreget, med lett floral duft over fersk eplefrukt, sitronzest, lær, nøtter, brøddeig og urtetoner. Forfriskende, salin og intens i munnen, med fin fruktighet, og en lang, salt, olivenaktig avslutning.

Lustau Fino de El Puerto de Santa Maria En Rama 2018
Varenummer: 5380202
Pris: 199,90

Her er materialet lagret i kystbyen El Puerto de Santa Maria, som er noe mindre eksponert for havet enn Sanlúcar, men som likeledes nyter godt av stabil og kjølig temperatur. Gjennomsnittsalderen er 5 år.

Elegant duft av gule epler, flor, gjærbakst, ristet nøtt og oliven. Glatt og fet i munnen, med intens, rik frukt, sitronskall, bitende salin og tørr utgang og stor lengde. En fyldig, detaljert og lekker fino. Kollega Arne Ronold vurderte manzanillaen som best. Jeg tror jeg går for denne.

Lustau Fino de Jerez de la Frontera En Rama 2018
Varenummer: 5380302
Pris: 199,90

Jerez de la Frontera ligger lenger inn i landet, og har en noe høyere temperatur, med varm sommer og mild, våt vinter. Tiltalende nese, mer kjølig og dempet enn El Puerto, med florpreg, grønne epler, sitrus, blomstertoner, mandel, oliven, høyloft og plenty av gjærtoner. Frisk og salt i munnen, med fersk frukt, og en stram, tørr og lang utgang.

De tre sherryene ble sluppet i kvantum av 120 halvlitersflasker i juli, og er fortsatt å finne på Vinmonopolet.no.

Denne saken har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Rieslingperfeksjon

Fredag 1. juni ble 2017-årgangen av Egon Müllers uforlignelige rieslingviner lansert i Norge. Han var nylig i Oslo, og inviterte til smaking hos sin nye norske importør Wine Tailor. Den lavmælte, vennlige og myndige vinmakeren fra toppen av vinverdens hierarki avslørte raskt sin notoriske perfeksjonisme og søkende tenkemåte. I 2017 tok han erfaringer fra årgang 2011 og valgte tidligere innhøsting.

– Frost i april tok 30 prosent av avlingen i 2017. Siden ble det veldig varmt ut til midten av august. Deretter var det mer eller mindre råttent vær helt til midten av september, som bragte med seg botrytis. Vi startet innhøstingen veldig tidlig, den 25. september, og avsluttet 15. oktober, tre uker senere, sier Müller.

– Jeg liker å si at i en hvilken som helst årgang starter vi innhøsting for tidlig, og avslutter for sent, sier perfeksjonisten og ler.

Müller er imidlertid godt fornøyd med resultatet av en liten avling med modne druer, og god andel botrytis-viner. Han omtaler samtidig 2017 som en ny erfaring.

– Den siste sammenlignbare årgangen må ha vært 2011. Jeg synes det er noen likheter der. Før 2011 var jeg ikke bekymret for å vente, og gå for maksimum modning. I det siste har jeg begynt å tenke at man kan gå for langt, og miste noe av friskheten og kjøligheten. Folk kjøper ikke Saar-viner for kraft og konsentrasjon, men for friskhet og kjølighet. Vi kunne ha høstet 2017 en uke senere, og fått mer konsentrerte viner, men de ville fått litt lavere syrlighet.

Müller forteller at syrligheten i druene holdt seg veldig godt i de første to ukene av innhøstingen, men at den begynte å synke den tredje uken. Han er glad for at han fulgte tanken om å høste litt tidligere.

– Det interessante blir å se hvordan publikum reagerer på dette. 2011 er en fantastisk årgang, og jeg har allerede åpnet 2011 ved siden av 2017 hjemme, for å vise folk hvordan jeg har angrepet disse årgangene forskjellig.

– Vi begynte å forstå at vi må passe på å ikke la druene henge for lenge. Min far ville neppe akseptert noe slikt, men han kom også fra en annen tid.

Resultatet er altså tilgjengelig 1. juni i Vinmonopolets tilleggsutvalg. Den norske allokasjonen skal fordeles mellom horeca og Vinmonopolet, men totalt antall flasker er:

Scharzhof QBA 2017, 180 flasker
Scharzhofberger Kabinett 2017, 220 flasker
Scharzhofberger Spatlese 2017, 48 flasker
Scharzhofberger Auslese 2017, 60 flasker
Scharzhofberger TBA 2017, 8 flasker

Egon Müller Scharzhof Riesling 2017
Varenummer: 10142601
Tilleggsutvalget, 1. juni 2018
Pris: 529,90

Kjølig, klar og ren duft av blomster, friskt eple og lime. Nydelig i munnen, med lett og delikat balansert sødme, Müllers særegne renhet, frisk syre, klar og knasende eplefrukt og flott lengde.

Egon Müller Scharzhofberger Riesling Kabinett 2017
Varenummer: 10142701
Tilleggsutvalget, 1. juni 2018
Pris: 879,90

Rålekker duft av eple, blomster, agurk, knust skifersten, svak reduksjon. Kjølig hele veien i munnen, med syrefrisk eplefrukt, glatt tekstur og fin fylde. Strammer seg opp med en liten eplekjernebitter touch ut. Elegant vin med fin mineral tone i finish og stor lengde.

Egon Müller Scharzhofberger Riesling Spätlese 2017
Varenummer: 10142801
Tilleggsutvalget, 1. juni 2018
Pris: 1549,90

Virkelig flott nese – dog litt lukket – eplepreget, floral og mineral. En touch av røyk som fra knust sten. Sublim syre-sødmebalanse i munnen, med klar og pur, mineral og knasende eplefrukt. Fast utgang og stor lengde. Stor vin, men ha litt tålmodighet.

Egon Müller Scharzhofberger Riesling Auslese 2017
Varenummer: 10147401
Tilleggsutvalget, 1. juni 2018
Pris: 4429,90

Nydelig duft av epler, lime og blomster, med streif av pasjonsfrukt og fersk hvit ananas. Sublim i munnen, med frisk syre, nydelig sødmebalanse og glatt tekstur. Stor persistens og lengde, knasende, limepreget, og lett mineral ut. Veldig fersk og ung.

Egon Müller Scharzhofberger Riesling Trockenbeerenauslese 2017
Varenummer: 10147502
Tilleggsutvalget, 1. juni 2018
Pris: 49999,90
Halvflaske

Utover vinene vi smakte, skal åtte halvflasker Scharzhofberger Trockenbeerenauslese til femti tusen kroner finne sin heldige eier i Norge.

Saken har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

Basisnebbiolo

Jeg var nylig i nordlige Piemonte og fikk smake en hel del av de delikate og fine vinene som produseres der oppe, blant annet under etiketten Colline Novaresi, altså vin fra åssidene i provinsen Novara. En av kommunene som befinnner seg der er Ghemme, hvor Pierino Piantavigna – det hele var jo skrevet i stjernene – satte sine første nebbioloplanter i jorden i 1977. Gården ble etterhvert kalt Torraccia del Piantavigna, og det er hans oldebarns generasjon med etternavnet Francoli, mest kjent for sin destillerivirksomhet, som nå er hovedeier i vinhuset.

Det er mange flotte viner å hente fra Colline Novaresi, også på høyere nivå enn den følgende anbefalingen. Men i dag, på en hverdag etter påskeferien, er det Torraccia del Piantavignas inngangsvin som får oppmerksomheten. Den er laget på ren nebbiolo, og er tilgjengelig i basisutvalget til 139 kroner. Etter min smak kan den gjerne drikkes alene, eventuelt sammen med en bit parmesan, men prøv den gjerne til lam, svin eller en sopprisotto.

Torraccia del Piantavigna Tre Confini Nebbiolo 2015
Varenummer: 3520001 - Basis, kat. 2
Pris: 139,90

Finn på Vinmonopolet

Delikat duft av røde bær, urter og lær og florale overtoner. Saftig og frisk nebbiolofrukt i munnen, med stram og lang utgang. Mer nebbiolo for pengene skal du lete lenge etter!

Saken har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

Strålende kjøp fra Barbarescos verdenskjente kooperativ

De lekre 2013-vinene fra det som ofte nevnes som verdens beste vinkooperativ ble lansert 2. mars, til stor interesse fra norske vinelskere. Vinene er laget i klassisk modell, med 20-30 dager skallkontakt i store tanker, og modning i botte. Kooperativet disponerer rundt 105 hektar vinmark mellom sine 52 eiere, og butikken driftes av direktør Aldo Vacca, selv fra druedyrkerfamilie, og hans vinmaker siden 1986, Gianni Testa. Sympatisk priset som de er, ble vinene raskt revet ut av importørens lager, men det står fortsatt noen flasker i enkelte polutsalg. 

View fullsize

Produttori del Barbaresco Pora Riserva 2013
Varenummer: 8226301
Pris: 479,90
Pora er sørvestvendt, ligger nære den temperaturregulerende Tanaro-elven, og har et nokså næringsrikt jordsmonn. Dette pleier alltid å være den enkleste og mest tilgjengelige riservaen. Her besitter PdB 10,7 hektar vinmark. 16.666 flasker laget.

Flott, aromatisk duft av røde bær, rosebusk, med underliggende jordlige toner. Pen dybde i munnen, med solmoden rik og myk frukt, flott syrlighet og fine tette tanniner. Underpresterer noe i rekken, med lavere kompleksitet og lengde, men dette er en imponerende utgave av Pora.

Produttori del Barbaresco Pajé Riserva 2013
Varenummer: 8226401
Pris: 479,90
Pajé er en ganske liten vinmark litt nærmere landsbyen, hvor de beste delene ligger i et sørvestvendt amfi mot elven som ligger lenger ned i dalen. PdB disponerer 1,8 hektar her. 10.000 flasker produsert.

Tiltalende floral og generøs bringebær- og kirsebærpreget nese, med hint av salvie og lær. Saftig og fersk i munnen, med persistent sursøt frukt, frisk syre hele veien, lett spicy finish og meget pene, faste tanniner ut.

Produttori del Barbaresco Rio Sordo Riserva 2013
Varenummer: 8226601
Pris: 479,90
Rio Sordo er også eksponert mot sørvest, og er en lang stripe på den sydlige åskammen i Barbaresco, mot grensen til Treiso. Den opptrer alltid blant de første i PdB-smakinger, med moderat tannin og tilgjengelig stil. Kooperativet har 4,5 hektar her, og produserte i 2013 13.333 flasker.

Eksponert og rik duft av solmoden rød frukt, roser, mint og edelt trevirke. Bløt og sødmefull frukt i munnen, med pen glatt tekstur, flott syrlighet, stor lengde, og stram, anispreget utgang. 

Produttori del Barbaresco Ovello Riserva 2013
Varenummer: 8225901
Pris: 479,90
Ovello er en stor vinmark helt nord i appellasjonen, og har en leirerik jord og stor hellning. Den strekker seg over en hel kolle, og har følgelig nesten hele spekteret av eksponering, selv om de gode parsellene er enten vendt mot sørøst eller sørvest. De øverste parsellene er de høyestliggende i Barbaresco, på 320 meter. Vinene herfra har ofte mye flott frukt, men kan også være ganske faste. PdB har 20,3 hektar her, og produserte 17.160 flasker i 2013.

Lekker nese med høy duftintensitet, rik fruktighet, solmodne bringebær, jordbær og kirsebær, fioler, salvie og lavendel. Stor, pur og bløt frukt i munnen, med kjerne av sursøte kirsebær, persistent, med bærende syre. Strammer inn mot en mineral finish med jordlige toner, og finkornete faste tanniner. Stort potensiale. 

Produttori del Barbaresco Asili Riserva 2013
Varenummer: 8225801
Pris: 479,90
Asili er nok den mest berømte vinmarken i Barbaresco, og ligger syd for landsbyen, med naboer som Pora, Martinenga, Rabaja og Muncagota. Kooperativets parseller er sørvestvendte. Vinene herfra kjennetegnes med en spesiell eleganse og raffinement. PdB disponerer 2,2 hektar i Asili, og laget 13.333 flasker i denne årgangen.

Den mest elegante vinen i rekken, med nobel duft av røde bær, blomster, edelt trevirke, lette lærtoner og krydder. I munnen, kjølig, løftet og kremet rødbærfrukt med frisk syrlighet, anispreg, og en indre kraft som bærer vinen hele veien ut i en mineral, presis og balansert utgang. Stram utgang, med en tett, finmasket tanninstil. 

Produttori del Barbaresco Rabajà Riserva 2013
Varenummer: 8226501
Pris: 479,90
De to mest dominerende åskammene i Barbaresco møtes øst i appellasjonen, i Rabajà, og vinmarken grenser i nord mot både Asili og Muncagota. Vinene herfra kan være ganske faste og med en veldig flott fruktdybde. PdB har 3,7 hektar sørvestvendt areale i Rabajà, og lagde 17.040 flasker.

Pur, presis og kirsebærpreget nese, med røde roser og hint av urter og mint. Saftig, kjølig, sursøt, fruktintens i munnen, med pen fylde og glatt tekstur. Persistent, med lett anispreget og mineral utgang, faste, stramme tanniner ut. Skikkelig spicy ettersmak. En imponerende vin. 

Produttori del Barbaresco Muncagota Riserva 2013
Varenummer: 8226001
Pris: 479,90
Muncagota ble tidligere tappet under navnet Moccagatta. Denne sydligste av de tre strukturerte M’ene ligger i øst, på grensen mot Neive, og er vendt mot den kjøligere formiddagssolen i sydvest. PdB har 4,5 hektar og lagde 13.333 flasker.

Duft av mørke bær, blomster, lakris, urter og streif av røyk. Saftig, dyp og nokså mørk, men kjølig frukt, tettvevd og strukturert med saltaktig preg og spicy, fast utgang. Stor lengde. 

Produttori del Barbaresco Montefico Riserva 2013
Varenummer: 8226101
Pris: 479,90
Montefico ligger nord for Montestefano og grenser mot Ovello, rett øst for landsbyen. Den er vendt mot syd og sydøst, men drar også nytte av kjølige vinddrag gjennom dalen. Nokså karrig og kalkholdig. PdB har 3,86 hektar. 13.333 flasker produsert.

Mørke kirsebær, pepper, lakris, nøtt og edelt trevirke på duft. Rik, saftig og konsentrert på smak med tyggbar, stram mørk frukt, flott syrlighet, krydret, knasende utgang, med stor lengde. Stramme, flotte tanniner ut, og salt finish. 

Produttori del Barbaresco Montestefano Riserva 2013
Varenummer: 8226201
Pris: 479,90
Montestefano er som regel den mest muskuløse vinen i kooperativets portefølje, og er også den vinmarken som gjerne høstes til sist. Vinmarken er vendt mot syd og sydøst og har høyt kalkinnhold. Kooperativets direktør Aldo Vacca pleier å kalle en Barolo fra Barbaresco. Beliggenheten er mellom Muncagota og Montefico, øst for landsbyen, på grensen mot Neive. 4,5 hektar disponeres av PdB, som produserte 17.104 flasker i 2013. Denne er i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på lager.

Rik, intens og krydret nese, med dyp, mørk frukt, lakris, roser, hint av medisinske urter, røk og lær. Sursøt, saftig og syrlig frukt i munnen, tettvevet, med mørk bærprofil, stor persistens og en mineral, saltaktig, anispreget og stram utgang med stor lengde. Seriøse greier som trenger tid. 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no
 

View fullsize

Hensynsløs rosé

Weingut Langmann er tilbake med sine hensynsløst syrlige Blauer Wildbacher-roséer. Denne, etter sigende blant de eldste av østerrikske druer, er mest kjent som rosévinmateriale, og har fått et brukbart fotfeste i markedet vårt her på berget.

De av oss som så frem til å leske sine syretolerante struper i fjor sommer måtte skuffes, fordi da kom det ingen vin fra Langmann. 98% av 2016-avlingen ble tatt av frost og kraftig snøfall i løpet av fem dager i april, etter at plantene hadde begynt å sette nye knopper. Som om dette ikke var nok, ble mange vinstokker ødelagt av at den påfølgende varmeperioden ga plantene så stor tilgang på vann at de rett og slett sprengte fra innsiden. Nær en tredjedel måtte rykkes opp og erstattes.

Tre viner fra årgang 2017 ble lansert 2. mars. Dette er ikke balanserte koseviner, men de er kompromissløse, særegne og morsomme, og om man ikke må le når man smaker de, så er man pent nødt til å smile, mens det rykker i kjevemuskulaturen av stramme, intense, ripsaktige fruktsyrer.

Weingut Langmann Schilcher Frizzante 2017
Varenummer: 8012501
Pris: 149,90
Bestillingsutvalget

Superfrisk ripsfrukt på duft, med preg av blomster og urter. Heftig syrlighet i munnen, med lyse røde bær og rips, og krisp utgang. Fin lett mousse, laget med charmat-metode (trykktank). Her er det bare å glede seg til første soldag på terrassen.

Weingut Langmann Schilcher Tradition 2017
Varenummer: 1021801
Pris: 144,90
Bestillingsutvalget

Energisk og floral ripsfrukt på nesen. Krisp og intenst syrefrisk på smak, med pur og presis, knasende lys rødbærfrukt, og tørr, lang utgang. Kompromissløs rosévin.

Weingut Langmann Schilcato 2017
Varenummer: 8290001
Pris: 169,90
Bestillingsutvalget
 
Schilcher laget etter moscato og brachetto-modell, dog med betraktelig lavere restsødme, 40 gram. Dufter av rips, røde bær og blomster. Syrlig inn, med tyttebær og ripsfrukt, avdempet sødme, fin myk mousse. Drøy, syrlig utgang.

Saken har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

Domaine d'Angerville briljerer i 2015

Fredag 2. mars ble det sluppet mye flott vin på Vinmonopolet, og blant de flaskene det ble rift om når nettbutikken åpnet, var 2015-vinene fra Domaine Marquis d’Angerville i Volnay. Det overrasker neppe noen Angerville-fans at det ble frembragt fenomenalt flotte viner ved denne adressen i 2015, men blant de elleve årgangene undertegnede har kjøpt og smakt systematisk ved lansering, er dette de mest dype og detaljerte jeg kan huske. De siste årene har vinene også fått en litt mindre tilkneppet stil som ferskvare, uten at det gir grunn til bekymring for holdbarheten. Fra 2006 begynte Angerville å konvertere produksjonen over til biodynamisk dyrkningspraksis, og hele eiendommen driftes etter Rudolf Steiners premisser i dag.

Foruten de undernevnte vinene, lanseres også husets Volnay Premier Cru (de lager ingen village) og den hvite Meursault 1er Cru Santenots i bestillingsutvalget. Resten av vinene blir solgt via spesialbutikk, spesialbestilling og til restaurantkunder.

Domaine d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2015
Varenummer: 8307501
Pris: 968,00
Bestillingsutvalget

Litt lukket, men nydelig, pen og pur, solmoden pinotduft. Dyp, saftig, og rik i munnen, med syrlig rødbærfrukt, plenty med struktur og stoff. Lett jordlig mineralitet ut, med stor lengde og saline toner. Fast og lang avslutning. Trenger en del tid. Ca. 360 flasker tilgjengelig.

Domaine d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs 2015
Varenummer: 8307401
Pris: 1296,00
Bestillingsutvalget

Sursøt duft av bringebær og kirsebær, floral med underliggende mineraler og urtetoner. Strålende rødbærfrukt i munnen, sursøt og med vekt. Stofflig og kjøttfull utover i kurven, med flott pinotsødme og fint mineralpreg. Lang, fast avslutning med stor lengde. En vin for fremtiden. Ca. 300 flasker tilgjengelig.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Gimme Ghemme!

Nebbiolostilen fra den nordpiemontesiske kommunen Ghemme er preget av det steinete og geologisk varierte jordsmonnet fra oldtidens isbre-bevegelser. Dette er parfymerte og elegante viner med sterk egenart. Nå er 2010-utgavene av Cantalupos toppviner lansert i bestillingsutvalget, til glede for oss nebbiolofans.

Cantalupo Ghemme Collis Carellae 2010    
Varenummer: 7794901
Pris: 399,90
Bestillingsutvalget

Delikat rødbærfruktig Ghemme med florale toner, knust stein, lær og svale urter. En elegant vin med flott, syrlig frukt i munnen, urter i utgangen og faste nebbiolotanniner. Collis Carellae er en klassisk, syrlig og mineral Ghemme fra en veldrenert og steinete vinmark, men vinen kommer i smakinger gjerne litt ufortjent i skyggen av den kraftigere Collis Breclemae, som er dyrket i mer leirholdig jord.

Cantalupo Ghemme Collis Breclemae 2010
Varenummer: 7795001
Pris: 429,90
Bestillingsutvalget

Litt dypere og også mer tanninrik stil enn Carellae. Nydelig rød frukt, stor aromatikk, med preg av lær, roser og urter. Elegant i munnen, med sunn og pur frukt. Lang, mineral og urtepreget avslutning, med stramme tanniner.

Her finner du alle vinene fra Cantalupo, som for øyeblikket er tilgjengelig på Vinmonopolet.

Denne saken har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Hvordan smaker en 175 år gammel nebbiolo?

Jeg var nylig i Biella i nordvestlige Piemonte, og på programmet sto en eksepsjonell smaking av gamle nebbioloer fra 1970 og bakover, med tre 1800-tallsviner på menyen. Det var produsentene tilknyttet organisasjonen Associazione Vignaioli Colline Biellesi som inviterte, og Tenute Sella, Castello di Castellengo og Villa Era hadde gravet dypt i sine private kjellere for anledningen. Vinrekken som ble presentert bød på en tidsreise og et historisk tilbakeblikk, som endte opp med to halvtørre viner fra 1896 og 1842. Vinene var for det meste i god stand (flerfoldige flasker ble riktignok underkjent ved åpning), og varierte fra det ugjenkjennelige til det absolutt typiske. I dette henseende imponerte særlig 1897 fra Villa Era, som eldste direkte druetypiske vin i smakingen. Denne burde man kunne klart å plassere blindt.

Alto Piemonte inkluderer blant annet Ghemme, Gattinara, Boca, Lessona og Bramaterra, og hvis disse navnene er kjent for deg, så er det nok fordi du bor i Norge, hvor slike viner har et brukbart fotfeste i markedet blant vininteresserte. Jeg vil anta at de to basislistede vinene fra Travaglini og Nervi i Gattinara (sistnevnte er også norskeid), samt rosévinfenomenet Il Mimo fra vinmarker i Ghemme har hatt betydning for dette. Ellers er det lite kjennskap til nordpiemonte ute i vinverden – i disse dager.

På 1800-tallet var det nemlig stor interesse for viner fra disse traktene. Langhe, på den andre siden av Po-sletten, med de senere berømte vinene fra Barolo og Barbaresco hadde liten betydning, mens Alto Piemonte var beplantet med opp mot 40 000 hektar vinmark. Området var fullstendig dekket av vinmarker, det ble dyrket druer på enhver egnet jordflekk. Vinene var høyt aktet internasjonalt. Men så kom phylloxera, og så kom to år med ekstremt ødeleggende haglskurer på starten av 1900-tallet, og så kom tekstilindustrien. Den støvsuget området for arbeidskraft, og kunne tilby hardt prøvede bønder en stabil inntekt og et tryggere liv. Industruen stilte betingelser og krav til arbeiderne, som innebar at de ikke fikk anledning til å opprettholde gårdsdriften. Fra 40 000 hektar i sin storhetstid, dyrkes det i dag bare 700 hektar vinmark i Alto Piemonte.

Tilbake til smakingen. Først i glasset var Tenute Sella Lessona 1970, som hadde et pent utviklet nebbiolopreg, med røde frukter, trøffel og lær, med en moderat syrlighet og lett varme i utgangen. En god moden vin med markante, men slepne tanniner. Samme vin fra 1965 hadde betydelig lettere vekt, og var nokså fast. Den hadde en fin duft av tørkede blomster. En syrlig og fast vin med endel volatilitet. Villa Era 1960 sin styrke var en tiltalende aromatikk med nype, røde frukter og uttalte urte- og kryddertoner. Den var syrefrisk i munnen, også denne litt lett, med veldig tørr utgang, og var ikke den mest elegante vinen.

Sannsynligvis var Castello di Castellengo 1934 den beste vinen i smakingen, og imponerte allerede fra skjenking, med en lovende dybde i rødfargen. Den hadde et medisinsk slør i duften, som blåste bort i glasset, og under var det utviklet rød frukt, skogbunn og julekrydder. God frukt og høy syrlighet i munnen, og pene tanniner ut. Denne ble bare bedre og renere med luft. Etter denne oppturen kom Castello di Montecavallo 1931 på bordet, nokså lys i fargen og med blomster og uttalte sherrytoner på nesen. Den var ødelagt av oksidasjon, men likevel med et heldig utfall. Denne kunne jeg mer enn gjerne drukket som en god oloroso sherry!

Så til 1800-tallet. Villa Era 1897 hadde en overraskende dyp rødbrun farge, og duftet av tørket rødfrukt, tjære, animalske toner og tørkede roser. En kompleks og fantastisk nese. 120 år gammel nebbe! En druetypisk vin med fin munnfølelse, spice og medisinske urter i utgangen. Lett slør av tanniner igjen. En stor vinopplevelse. Castello di Castellengo 1896 hadde en helt annerledes farge enn de foregående, den var gyllen og hadde mistet alle røde pigmenter. Den hadde en tiltalende duft, som kunne assosieres i retning vin santo, med nøtter, gule frukter og eksklusivt trevirke. Meget høy syre i munnen, med lett sødme (ikke gjæret tørr), med nøtter, kandiserte frukter og skikkelig krydderkake i utgangen, som satt lenge, lenge. Dette var en type meditasjonsvin, og et vitne fra en annen tid, der nebbiolo ble laget i halvtørr stil.

Siste vin ut var den tilårskomne Castello di Montecavallo 1842. Den hadde også mistet all sin rødfarge, og var ikke tørr. På duften, en blanding av gule frukter med et mindre kledelig streif av klorbasseng. Lett sødme inn, med delikate frukttoner mot kandisert appelsin. Litt karamell, fin syrlighet og en avslutning blottet for tanniner, men med anstrøk av medisinske urter.

Denne smakingen startet der man ofte slutter, nemlig med en litt moden vin, og fortsatte bakover og inn en annen tid. Det var særlig flott å smake vinene fra 1934 og 1897 som fortsatt hadde velkjent druekarakter, men også de to siste var spennende vinopplevelser. Nebbiolo fortsetter å fascinere!

Denne saken har tidligere vært publisert på Vinforum.no

En flaske champagne i dorgefart

Det var første gang jeg smakte champagne fra Charles Dufour, da vi la ut fra kai for en noe halvhjertet fisketur i skumringstimen. Skryt og røverhistorier skulle visst ikke hjelpe på fiskelykken, men selv om mjøsørreten ikke lot seg ikke imponere, satt champagnen på første kast.

Bare et raskt blikk på flasken gir hint om at det her er snakk om en liten øko-produsent i en mindre fasjonabel del av Champagne-distriktet. Dufour dyrker noen små åkerlapper med druer på økologisk vis i Aube, og vinene spontanfermenteres, gjennomgår malolaktisk gjæring, og modnes i eikefat av diverse størrelser. Vinen er usvovlet, og i det hele tatt befester naturvinsfilosofien seg ganske tydelig i vinen, som har en type frekk syrlighet og litt preg av forslått eple, som jeg forbinder med denne stilen. Bulles de Comptoir #5 har base av 2014-vin tilsmakt med reserver laget i en soleraløsning som ble startet i 2010. Jeg likte den fine eplesyrligheten, med hint av sjømineraler, smør og krydder, og den gode munnfølelsen med litt fedme. C'est joli !, står det på baketiketten. Den skjemmet slett ikke våre portugisiske kvalitetssardiner og lukten av totakts-eksos.

Champagne Charles Dufour Bulles de Comptoir #5
Varenummer: 1266001
Pris: 379,00
Bestillingsutvalget
På lager i 10 butikker (alle i Oslo)

Opp i åsen!

Tidligere i år ble jeg invitert på en pressetur til Soave, med interessante smakinger og seminarer på programmet. Det var to vingårdbesøk som jeg likte spesielt godt, og det var hos Gini og Coffele.

Soave må kunne sies å ha et godt fortjent imageproblem. Appellasjonen ble allerede ved etableringen i 1968 blåst opp under press fra de kommersielle kreftene i området, og inkluderer en stor del fruktbar jordbruksflatland, flaue vinmarker som skuler opp på det som er det ekte Soave, nemlig de vulkanske og kalkrike åssidevinmarkene i Soave Classico. Der oppe finner du skikkelig gode og gunstig prisede hvitviner, med friskhet og karakter.

View fullsize

Claudio Gini serverte en flott rekke viner tilbake til 1989.

Da vi ankom Gini-familiens vingård stod den vennlige og myndige Claudio Gini beredt, med et fast håndtrykk og planen klar. Vi skulle rett ned ned i smakerommet i kjelleren, og vi skulle smake én vin, ni årganger, med 1989 som eldste vin. Gini har dyrket druer siden 1600-tallet og er en av områdets eldste vinslekter. Det var Olinti Gini som begynte å tappe vin under eget navn i 1980, og sønnene hans Claudio og Sandro driver nå vingården fullt økologisk, med sertifisering siden 2016. Soave-vinene fra Gini har en ren og rik stil, med bra fylde, og - som det skulle vise seg - en flott lagringsdyktighet.

Se alle bildene fra Soave-turen her

Hvem lagrer Soave?
Svaret er ingen. Men resultatet kan være besnærende. Viner må ha tilstrekkelig konsentrasjon og stoff i seg for å utvikle seg på en kledelig måte over tid, og Ginis Soave Classico er en av disse. Vi startet smakingen med årgang 2016, som er den aktuelle årgangen for salg her i Norge. En god soave med preg av aprikos, blomster og mandel, med fin bløt munnfølelse og en liten mandeltone i avslutningen, med et lite krøst av krydder. 2011 hadde en veldig fin uttalt aprikosfrukt, rik og lett utviklet stil, bløt og god i munnen. En persistent vin, og var det et aldri så lite streif av edelfirn? Videre til 2007, som var en varm årgang, men som likevel viste en tiltalende balanse i vinen. Fersken, toast og ristet nøtt. Det var en god vin med fin modning. Dessverre var både 2004 og 1998 korket, mens 1996 hadde litt forslått eple i fruktstilen, og avviket derfor fra den typiske fruktkarakteren av fersken og aprikos. Claudio kunne bekrefte at det var en mer eplete årgang med mindre modning. Den var slank og frisk, og forsåvidt god, men en lett utgave. Den eldste vinen var fra 1989 og overrasket med frisk syre og fin ungdommelighet. Den var hakket mer reservert på nesen, med bløt ferskenfrukt og ristet nøtt. Frukten i vinen hadde nok begynt sin uunngåelige vei mot uttørking, men foreløpig måtte dette beskrives som innafor. Smakingen hos Gini ga meg en ny nyanse i synet på lagring av det som regnes som enkle hvitviner.

Gini Soave Classico 2016
Varenummer: 4246701
Pris: 168,90

---

View fullsize

Chiara Coffele

Når du svinger inn på gårdsplassen hos Coffele er det først utsikten som er slående. Her, i Castelcerino ligger noen av Soaves høyeste vinmarker, og vinene til Coffele bærer, i motsetning til menneskene, også et kjølig preg. Familien dyrker vinmarkene økologisk, med egen meitemarkoppdrett, pløying med hest, og ellers et livlig dyreliv på gården. Jeg opplever stilen hos Coffele som presis, krisp og mineral.

View fullsize

Smakingen hos Coffele begynte med deres enkle og friske spumante på garganega, og fortsatte med husets Castel Cerino Soave Classico 2016, også denne på ren garganega. Pen, frisk og eplepreget vin fra kalkholdige vinmarker, med floralt innslag og streif av pære. En syrefrisk, krisp og god soave, med en kledelig bitter touch i finish. Nesten litt salt. Deres beste tørre vin er Soave Classico Ca' visco 2016, som er laget av 75% garganega og 25% trebbiano di Soave fra vinmarker bestående av basalt og kalksten. Den skilte seg fra foregående med et ekstra lag av saltaktig mineralitet og mer fylde. Sågar en liten fedme, i en flott, tettvevd og konsentrert stil. Alzari 2015 er en mer eksentrisk vin, laget på sent høstede garganegadruer, hvorav 40% får henge til tørk i 40 dager før pressing. Det hele avsluttes med et opphold i store eikefat. Resultatet er en smak av tropisk frukt og streif av anis og toasty røkaroma. Frisk i munnen og fin tørr utgang med 13% alkohol. Coffele Recioto di Soave Le Sponde er etter min mening en helt strålende søtvin på tørkede garganegadruer, med eksotisk fruktmiks av litt pasjonsfrukt, litt ananas og aprikos og en touch grapefrukt. Den har masse sødme, men strammer seg opp i munnen, med frisk løftet syrlighet og en spicy og nesten litt bitter finish. Prøv den!

View fullsize

Også fra Coffele dukket det opp en moden vin denne uken, men det var på en smaking av Grandi cru del Soave, hvor denne vinen kom suverent best ut. Det var en dobbelmagnum med 2002 Coffele Ca'Visco som ble servert, og den var frisk, lett modnet, med blomstertoner og innslag av honning. En tiltalende vin med preg av gult eple og hvit fersken, stoffrik og glatt munnfølelse, som avsluttet tørt med en fin salin mineralitet. Bravissimo!

Coffele Castel Cerino Soave Classico 2016
Varenummer: 4546901
Pris: 169,90

Coffele Ca'Visco Soave Classico 2016
Varenummer: 4539601
Pris: 199,90

Coffele Le Sponde Recioto di Soave 2015
Varenummer: 4772602
Pris: 315,00

Leroux' Bourgogne Blanc

De hvite burgunderne fra 2014 fornekter seg ikke. Deres presisjon og raffinement overbeviser stadig, og denne gang er det Benjamin Leroux' hvite regionalburgunder som fortjener litt oppmerksomhet. Vinen er laget for det meste på druer fra kommune-marker i Meursault, en herkomst som kommer godt frem i glasset. Her er det masse flott hvit burgunder å hente for pengene.

Benjamin Leroux Bourgogne Blanc 2014
Varenummer: 148301
Pris: 279,90    
Bestillingsutvalget

Flott nese, ganske mye meursault, med sitrus, smør, smørkaramell, hvite blomster, nøtter, kalk og et hint av eik. Bra stoff og mye flott frukt i munnen, med god syre og en edel liten fedme. Glatt i teksturen, med lett fyldig munnfølelse. En persistent bourgogne blanc, med bra trøkk ut. Varmt anbefalt – servert kjølig.

Jeg er en emosjonell vindrikker

Jeg er en emosjonell vindrikker. Jeg liker bedre å drikke vin enn å smake på vin, og jeg er normalt lite interessert i smaksnotater. Jeg misliker poengsummer. Vin er en emosjonell drikk. Vin handler om mennesker. Viner er omdannelse av fantasi til handling, til produkter av inspirasjon, de er resultater av en dypt menneskelig prosess.

Jeg har ikke så mye til overs for blindsmaking, og det er ikke bare fordi jeg ikke liker å dumme meg ut. En vin skal ikke bedømmes uten kontekst. Kan man vurdere et maleri uten å vite noe om det? Jeg tror ikke det. For selv om inntrykkene kan være sterke, forblir de oftest enkle. De begrenser seg gjerne til hvorvidt verket tiltaler, om fargen er rød eller blå. Kunstverket står frem når man får vite hvem kunstneren er, hva som formet ham, hans bakgrunn, hans tid, hva han brøt med, hva han forholdt seg til, hva som drev han. Philippe Guigal sa akkurat dette til meg under en samtale i kjelleren hans i Côte-Rôtie. Og hvorfor ikke ta Guigal sine viner som eksempel? Disse underfundige vinene som utøver en utrolig balansegang mellom pinotaktig eleganse og bulldozerkraft, og som etter de fleste målestokker skal være rimelig overeika etter opp mot 4 år i splitter nye fat. Visst smaker de også av trevirke når de er unge, men for den som har fått anledning til å smake litt Guigal, endel Côte-Rôtie, og en hel del vin i alminnelighet kan de fremstå som noen av de aller beste, mest typiske og samtidig unike vinene i verden. De svelger også unna eiken over tid, og lar de antikke romerske terrassevinmarkene skinne gjennom, med en helt unik Guigal-signatur på toppen. Guigal sine viner bør forstås gjennom disse aspektene.

Når du drikker en stor vin er du der i øyeblikket hvor vinen går tilbake inn i fantasienes verden. Den var for deg, for et øyeblikk siden en vin, men nå er den igjen en fantasi, en drøm, et minne. Nyt det.