Deux grandes dames

Prestisjechampagnen La Grande Dame fra Veuve Clicqout ble til i 1972, da basert på årgang 1966. Den er en hyllest til enken som fikk nettopp dette kallenavnet.

2008 var kjellermester Dominique Demarvilles første årgang med full kontroll, etter at han gradvis tok over stafettpinnen fra Jacques Péters, som etter en overgangstid var helt ute av Veuve Clicquot i 2009. Demarville (som siden har gått videre til Laurent-Perrier) anerkjennes for å ha gjort gode løft hos Veuve Clicquot, blant annet økte han pinot noir-andelen på vinene, som i La Grande Dame 2008 er på 92 %. Det var en god idé, for det er denne druen som må sies å være husets spesialitet.

Jeg har ved forskjellige anledninger nylig smakt begge fargene av La Grande Dame fra 2008. Både den hvite og den rosa er bygget på den samme basen av 92 % pinot noir fra Verzy, Verzenay, Bouzy, Ambonnay og Aÿ (i den rekkefølgen andelsmessig) mens det resterende chardonnaymaterialet stammer fra Mesnil-sur-Oger. Dette skulle være kjente kommunenavn og det er tvers i gjennom grand cru.

Stjernen i roseen er imidlertid den 1,3 hektar lille vinmarken Clos Colin i Bouzy. Denne har familien eid siden 1741. In the Champagne region, there's a 'terroir' called Bouzy that has been providing still red wines of excellent quality and exquisite taste since time immemorial skrev Madame Clicquot i 1833. Femten år tidligere skal hun ha laget den første kjente roséchampagnen ved å blande rød og hvit vin.

I Clos Colin lages en av de beste rødvinene i Champagne, med den kvaliteten som trengs for å skape en elegant roséchampagne uten bitterstoffer eller kantete tanniner. La Grande Dame Rosé 2008 er tilsatt 14 % rødvin fra denne marken. Min flaske var en magnum degorgert i desember 2018 med en dosage på seks gram per liter.

Veuve Clicqout La Grande Dame Rosé 2008
Frisk lakserød farge med rosa skjær. En tiltalende og detaljrik duft av røde bær, blodappelsiner, roser og andre florale toner, markant autolysepreg à la nystekt croissant og annen smørbakst, og et hint av lyst ristet hasselnøtt. Elegant og vinøs inngang i munnen, med flott pinot noir-frukt, frisk syre, høy smaksintensitet og en nobel, kremete mousse. En stor vin som avslutter med en liten anistone, ganske tørr og fast for øyeblikket, og selv om den ikke er direkte preget av tanniner, vil den trenge lang tid på å utvikle en harmonisk utgang. Dette vil bli en virkelig flott rosé med ti års lagring.

Den hvite La Grande Dame 2008 utgjorde en forfriskende avslutning på en lang vinkveld av de sjeldne i Italia nylig, og kom i vanlig flaske med degorgering fra januar 2018. Den var syrefrisk og ganske rik og med en fin sødme i frukten, selv om dosagen også her var på seks gram. Duften var floral, med innslag av moden sitrusfrukt, smør og generøst med autolyse. En imponerende og lagringskrevende champagne med lang, tørr og mineralsk utgang. Jeg oppfatter denne flasken som en marginalt mindre interessant vin enn roseen, men her er det også en del andre variabler å ta hensyn til, slik som flaskestørrelse, temperatur, vinglass, samt smakerens tilstand og tilstrekkelighet, for å nevne noen.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum I - 2023.

Cristal 2013

Det å smake Roederers prestisjevin Cristal er en begivenhet i seg selv, og ikke mindre når en ny årgang blir sluppet. Nå er årgang 2013 tilgjengelig i Norge, og husets chef de cave Jean-Baptiste Lecaillon beskriver vinen som en "2008 pluss".

Cristal ble skapt for tsarenes hoff og gjort til allmennkjent luksusobjekt gjennom hiphop-stjernenes (midlertidige) gunst, og dens mytiske aura har nok av enkelte blitt misforstått for hype, snarere enn for kvalitet. Men denne vinen har vært kjent som en av de flotteste champagnene i en mannsalder, eller skal vi si kvinnsalder, etter at den fargerike Madame Camille Olry-Roederer lanserte den kommersielt med årgang 1945.

2013 er den femtiførste årgangen av Cristal siden den gang, og følger etter 2012, 09, 08, 07, 06, 05, 04, 02 og 2000 i dette århundre. Cristal lagrer godt og den bør også lagres. Selv har jeg vært heldig å smake noen fantastiske utgaver fra de siste tiårene, blant annet 96, 88 og 79, men jeg skal være ærlig og si at den purunge 2013 er så rålekker og uhyre attraktiv at det skal bli vanskelig å holde fingrene av fatet.

Roederer er å regne som et mellomstort champagnehus med sine tre millioner flasker årlig, og er blant de som i størst grad er selvforsynt med druer fra sine 410 plotter i regionen. De besitter 240 hektar vinmark, noe som dekker omtrent 70% av behovet, og som er med på å forklare vinenes høye kvalitet. Kun deres Brut Premier inneholder kjøpte druer. Jean-Baptiste Lecaillon har vært hos Roederer siden 1989 og ble ansvarlig kjellermester i 1999. Han har engasjert seg mye i vinmarksarbeidet, og bidratt til å konvertere hele eiendommen til rundt halvparten økologisk og halvparten biodynamisk dyrking, noe som gjør Roederer til den største vinmarkseieren innenfor begge disse kategoriene i Champagne. 2013 Cristal er den andre årgangen som kommer fra 100% biodynamisk dyrket druemateriale.

Et enhetlig blide av dyrkesesongen 2013 kan vanskelig tegnes i en stor region som Champagne. Men året er karakterisert av en snøtung vinter og lang, kald og fuktig vår, som bragte med seg meldugg og vanskelige blomstringsforhold. Den sene våren reduserte faren for frost etter knoppskyting, men rundt 300 hektar, for det meste i Côte des Bar og Vallée de la Marne, ble rasert av hagl i juni, og blomstringen satt ikke ordentlig i gang før i begynnelsen av juli. En rekordvarm og tørr sommer fulgte fra slutten av juli og gjennom august, med høyest registrerte antall soltimer på over 60 år og en resulterende hurtig modning av druene. Noe kraftig regn og hagl ga lokale utfordringer gjennom sommeren, mens september kom med kjølig vær og lokalt mye regn, som skapte nytt press fra meldugg og råte. Da innhøstingen begynte ved månedsskiftet september-oktober hadde været blitt tørt og kjøligere, og ga en god og lang innhøsting frem mot midten av måneden. Roederer forteller at kun noen få pinot noir-plotter i Verzy og Verzenay da var truet av botrytis. Alt i alt ga 2013 gode avlingsvolumer i Champagne.

Kjellermester Lecaillon kaller Cristal 2013 for "2008 pluss", og forteller at det gjennomsnittlige alkoholpotensialet i Roederers plukkede druemateriale var 10,4% i 2008 og 10,6% i 2013. Syrenivået var i 2008 på 8,1 gram per liter og 8,2 gram i 2013, mens pH-verdien var 2,93 i den første og 3,02 i den siste. Det er altså såvidt et knepp høyere alkohol og syre i 2013, men samtidig markant høyere pH, fordi sommeren var betydelig varmere i 2013 enn i 2008. Lecaillon forteller i mer løftede ordelag at han søker i Cristal å treffe et midtpunkt mellom bestanddelene kalk og solskinn, og at der 2008 lente mer mot kalk, og 2012 lente mer mot solskinn er 2013 en årgang som leverte nettopp det midtpunktet han ønsker seg. Han sier også at analysedata og innhøstingstidspunkt minner om årgang 1988.

Champagne Louis Roederer Cristal 2013 (#6200901, kr 2750,-) er laget på sin sedvanlige miks av 60% pinot noir og 40% chardonnay fra 30 av Roederers 45 kalkholdige, mid-slope "cristal-plotter", i blant annet landsbyene Mesnil-sur-Oger, Avize, Cramant, Verzy, Verzenay og Aÿ. Totalt sett er det snakk om like deler materiale fra Vallée de la Marne, Montagne de Reims og Côte des Blancs, og det aller meste er grand cru-klassifisert. Vinen er laget helt uten malolaktisk gjæring, og med 32% fatfermentert basevin, 6 år på bunnfall i flasken, degorgering i 2020, og 8 gram dosage. Den må være den mest chardonnaypregete champagnen på pinotdominert blend jeg har smakt, og er lys og elegant i duften, med stor intensitet, kalkpreg og presisjon. Autolysekarakteren er ikke dominerende, men lys og delikat, og moussen er nobel og kremet. I munnen er den energisk, med masse løft, en bærende limesyrlighet og frukt a la glassepler, med et lite hint av hvit frukt og et snev av fatgjæringspreg, med en salin østersmineralitet gjennom hele kurven og en tørr utgang med enorm lengde. En stor og lagringsdyktig champagne som også kan nytes nå. 

Denne artikkelen har vært på trykk i Vinforum nummer 3 i 2021.

På egne ben

Bollingers mektige prestisjevin Vieilles Vignes Françaises (VVF) var vanskelig å plassere som en 1996 blindt da den ble åpnet i en middag nylig, med sin rike og kraftfulle stil som overskygget den syrlige årgangsprofilen i starten. Det var en flaske som viste pinotdominanse umiddelbart, ikke bare i den dype røde eplekarakteren, men også i farven, og i det lune stuelyset undret jeg faktisk aller først på om det kunne være en roséchampagne vi hadde i glasset.

VVF 1996 kommer fra to vinmarker omringet av steingjerder i Aÿ, der Bollinger holder til, og én i Bouzy, begge utpregede pinotlandsbyer, med gamle, lavtavkastende og tett beplantede vinstokker som vokser på egen rot (ikke podet), og som bindes opp mot individuelle påler. Bouzy-vinmarken måtte dessverre rives opp i 2004, etter at man hadde forsøkt å redde vinstokkene siden 1998, da vinlusen phylloxera først ble oppdaget her. Denne plotten var ikke inngjerdet, og man kan jo se for seg at dette kan ha forenklet skadedyrets vei inn. Det gjenværende arealet for cuvéen VVF er nå på 0,36 hektar og produksjonen er knøttliten.

Rundt bordet ble det etterhvert konkludert med at det dreide seg om en blanc de noirs, og at det var snakk om en fatgjæret champagne var tydelig. Den var rik, fyldig, dyp og moden. Men vinen ble oppfattet umiddelbart som noe eldre, iallfall av noen smakere, meg selv inkludert, noe som ofte setter en liten tvil rundt flasken bak i hjernen. Det var særlig et fremtredende preg av forslåtte epler, som hører til under oksidative elementer. Men det vakre med ordentlig flotte viner er også deres evne til å overvinne smakeren, og i løpet av aperitiffen vente ganen seg til det lille sjokket å få av en temmelig diger fatfermentert pinotchampagne med flaskemodning å tygge på, og vinen kunne tre frem uten støyen fra fordommer og forventninger. 

Det tok litt tid før produsenten kom opp på radaren, Krug ble nevnt før Bollinger, og jeg tror ikke han som tok den med (han heter Arne Ronold) var spesielt imponert av innsatsen. Forslåtte epler og fatgjæring er jo markører på vinene fra Bollinger. Men imponerte var vi, og VVF 1996 ble en uforglemmelig start på et hyggelig måltid.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no

La Grande Année 2014

Jeg smakte nylig årgang 2014 av Bollinger Grande Année, som skal lanseres innen kort tid i Norge. Dette er kanskje den beste unge utgaven av denne vinen jeg har smakt, og i en form som utfordrer oppfatningen av husstilen.

2014 champagne er en årgang som til tross for vanskelige forhold etterhvert tegner til å ha laget mye riktig bra vin, og kommer som nummer tre i rekken av gode, om enn ganske forskjellige årganger. Vekstsesongen startet tidlig etter en regntung høst og vinter, med gode forhold for knoppskyting og blomstring. Det ble en varm, tørr og solrik vår og juni måned, fulgt av en regnfull og kjølig sommer. Mange kilder nevner også utfordringer med suzukii-fluen, som legger egg under drueskallet og skaper utvikling av eddiksyrer. 

Voldsomme mengder nedbør falt altså i juli og august, før siste del av august slo til med godt vær som varte ut i september. Dette ga veldig gode betingelser for siste del av modningsfasen, men komprimerte innhøstingen til en hektisk periode på et par uker for alle druer i september. Kvantiteten ble totalt sett god i regionen, og det virker som at chardonnay, og kalkrike marker med god drenering har kommet generelt best ut, men også pinot noir fra Montagne de Reims.Jeg skal vente litt med å kaste generelle karakteristikker over vinstilen til årgangen, jeg vil gjerne smake litt flere viner først. Men Bollinger Grand Année 2014 er en vin som styrker inntrykket av et champagneår med mye flotte viner i vente.

Champagne Bollinger La Grande Année 2014 (#680001, kr. 1449,90) består av 61 % pinot noir og 39 % chardonnay, en høyere andel chardonnay enn de normale 30 %. Bare én gang tidligere har chardonnayandelen vært så høy, og det var i 2002. Brorparten av pinotmaterialet kommer dette året fra det kjøligere Verzenay fremfor Aÿ. Vinen er som vanlig fermentert i gamle fat, og den har ligget drøyt seks år på bunnfall med degorgering i april 2021, og en dosage på 8 g/l.

Rik og autolysepreget, med mye modne epler, røde epler, streif av fat, hint av mineraler, lys brioche og blomster. En ganske skarpskåren stil på denne, lysere og mer mineral enn normalt for dette huset. Flott kraft i munnen, med rik og nobel mousse, frisk syre, god frukt og en salin, lang og stram finish med hint av tørrstoffer. Vinen er aromatisk åpen, men ganske stram i munnen og bør få minst 5 år på langs.

La Grande Année Rosé 2014 (#4398201, kr. 2059,90) er basert på den hvite La Grande Année, men er tilsatt 5 % rødvin fra Bollingers fire hektar store vinmark La Côte aux Enfants i Aÿ, hvor de også lager en veldig flott og lagringsdyktig stille rødvin. Min flaske var degorgert i august 2021, med 8 gram dosage.

Lakserød i fargen, aromatisk og kjeksete, med preg av røde epler og bær, blomster og hint av ristet nøtt, anis og fat. Ganske dominert av ristede toner og krydder på duft, men fruktigheten kommer godt frem i munnen, med frisk syre, god konsentrasjon, voluminøs og myk mousse og fast, lang, tørr og stram finish med streif av fatkrydder. Til denne prisen vil jeg si at vinen er forbeholdt blodfans og spesielle entusiaster for roséchampagne, og den vil trenge 5-10 år i kjelleren.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Bollinger R.D. 2007

2007-årgangen av Champagne Bollinger R.D. er den 26. i rekken siden Madame Lily Bollinger i 1967 var den første som lanserte dette konseptet med årgangene 1952, 1953 og 1955 i forskjellige markeder.

Initialene R.D. står for Récemment Dégorgé, eller Recently Disgorged, og tanken var altså å lage en ny type prestisjecuvée med eldre årgangsviner modnet lenge på bunnfall og med lav dosage. Bollinger valgte en dosage på seks gram per liter, noe som var veldig lavt for denne tiden, og som fortsatt er innenfor kategorien extra brut.

Årgang 2007 var en utfordrende årgang i Champagne. En varm og tidlig vår ble påfulgt av en for det meste kjølig sommer, som også ble merket av regn og råte og såvel hagl enkelte steder. Årgangen ble reddet av varmt og solrikt vær som satte fart på modningen mot slutten, hjulpet av vinddrag som kunne tørke opp og begrense råtespredningen. Sesongen krevde mye arbeid i vinmarkene, og innhøstingen startet usedvanlig tidlig, i slutten av august. Før dette hadde det bare vært to august-årganger, 2003 og 1822, men siden 2007 har vi fått 2011, 2015, 2018 og den rekordtidlige 2020. Den som ikke tror på klimaendringer er ikke bonde i Champagne. Av druesortene var det meunier som fikk hardest medfart i 2007, mens chardonnay generelt klarte seg best. Flere valgte å ikke lage årgangschampagne, men materialet var nok bedre enn mange fryktet, med balansert modning og med gode syrenivåer.

Bollinger R.D. Extra Brut 2007 er laget på 70% pinot noir og 30% chardonnay. Druene er selektert fra 14 forskjellige landsbyer, mot normalt over 20, og den største pinot-andelen er i dette året ikke hentet fra Aÿ, men fra Verzenay, som er mer nordvendt og kjøligere. Chardonnaymaterialet er hentet hovedsakelig fra Cramant, og totalt er 91% av materialet fra grand cru-vinmarker, mens resten er premier cru. I kjelleren har druene gjennomgått alkoholgjæring og malolaktisk syreomdannelse i gamle fat over seks måneder før flasking under naturkork på våren i 2008. Inntil dette stadiet er vinen identisk med Bollinger Grande Année, som degorgeres tidligere og med en dosage på rundt 6-7 gram. Degorgeringsdatoen for R.D. er nå satt på frontetiketten (som er tilbakeført til originalt design) og der står det le 10 julliet 2020, altså har den ligget drøye 13 år på bunnfall.

R.D. utgjør normalt rundt 1% av totalproduksjonen på 3 millioner flasker hos Bollinger, altså 30 000 flasker. Produksjonen er imidlertid 10% lavere i 2007 enn forrige årgang 2004. Til Norge er det allokert i underkant av 500 flasker. Noen få magnumflasker er tilgjengelig for horeca og på spesialbestilling via importør.

Champagne Bollinger R.D. Extra Brut 2007 (#3488501, kr. 2519,50) dufter av sitrus, epler, hvite blomster og sjømineraler, med hint av aprikos, grapefrukt, ingefær og kokos. Den har et fint preg av fatgjæring og rikelig med autolyse, brioche, smør, vanilje og ristede nøtter. Flott syrlig, med høy intensitet, mineralpreg i finish og stor lengde. Lett utviklet og kremet mousse, med noe redusert trykk etter årene på flaske.

Dette er en litt lettere og ferskere utgave enn R.D. 2004, og strammere og mer tilknappet enn 2007 Grand Année smakt hos produsenten for et par år siden. Jeg ville ventet på et par-tre års ytteligere lagring, og er ikke bekymret for holdbarhet i 10 år til.

Bollinger R.D. har blitt laget i disse årgangene: 1952, 1953, 1955, 1959, 1961, 1964, 1966, 1969, 1970, 1973, 1975, 1976, 1979, 1981, 1982, 1985, 1988, 1990, 1995, 1996, 1997, 1999 (kun dobbelmagnum), 2000 (kun 350 stk dobbelmagnum), 2002, 2004 og 2007.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum II - 2021 med enkelte mindre endringer.

Dom Pérignon 2010

Dom Pérignon er for øyeblikket tilgjengelig i årgang 2010. Verdens mest berømte boblevin er en av spydspissene i luksusimperiet Louis Vuitton Moët Hennessy (LVMH), og selv om den kom på markedet i 1936 med årgang 1921 som verdens første prestisjecuvée signert Moët & Chandon, gir det lite mening å beskrive den som en prestisjecuvée fra Moët & Chandon nå. Dom Pérignon er et separat merke, med egen kjellermester. 2008 ble den siste årgangen lansert av Richard Geoffroy. Etter 28 år hos Dom Pérignon ga han kjellernøklene til Vincent Chaperon i 2019. Da hadde de to jobbet sammen siden 2005. Ettersom 2009 ble lansert før 2008 er 2010 den første årgangen lansert av Chaperon.

Druer fra ni landsbyer utgjør hovedandelen av Dom Pérignon. Det er pinot noir fra Aÿ, Bouzy, Mailly, Verzenay og Hautvillers, og chardonnay fra Chouilly, Cramant, Avize og Le Mesnil-sur-Oger. Samtidig drar de stor nytte av slektskapet til Champagnes største landeier Moët & Chandon når det beste druematerialet skal tilpasses hver enkelt årgang de velger å lage av den enorme produksjonen av Dom Pérignon.

Stilen på denne vinen er stram, intens og lagringskrevende, og den er alltid en årgangschampagne. Det jobbes med en reduktiv vinmaking, og vinene trenger tid for å forløse seg. En moden Dom Pérignon er en opplevelse alle vinelskere bør sette på listen.

Dyrkesesongen 2010 startet med en veldig kald vinter og en kjølig vår. Sommeren var relativt varm og etter bekymringer knyttet til tørke falt det voldsomme mengder regn, tilsvarende to normale måneder på tre dager mellom 15. og 17. august, og det var fortsatt varmt. Særlig pinotdruer på fet leirjord begynte å svulme til bristepunktet. Botrytis ble den nye bekymringen, samtidig som modningen akselererte. I september kom det imidlertid tørt, jevnt og mildt vær med kjølige netter, som bedret forholdene inn mot innhøstingen. Hos Dom Pérignon ble det jobbet knallhardt med å begrense skadene, og å kartlegge vinmarksplottene for modning og hygienisk tilstand. De bestemte seg for å la 20% av sine pinot noir-vinmarker henge, med risiko for å tape avlingen mot råte. Under innhøsting ble sorteringen meget viktig. Det er meunier og pinot noir som ble mest skadelidende i 2010, mens chardonnay-materialet hevdes å være noe av det flotteste på tretti år. Sukkernivåene i druene hos Dom Pérignon ble de tredje høyeste det siste tiåret etter 2003 og 2002, mens syrenivåene overraskende nok var de nest høyeste etter 2008.

Champagne Dom Perignon Brut 2010 (#232101, kr. 1699,90) består av 54% chardonnay og 46% pinot noir, og har 5 gram dosage. Den må være basisutvalgets flotteste vin, og har en tiltalende duft av sitrus, gule epler, aprikos, ristet brioche, blomster og et streif av østersvann. Syrlig og løftet i munnen, med myk, kremet og voluminøs mousse, lett sødme i frukten, fin fylde og konsentrasjon, salt og mineral finish med stor lengde. Avslutter med et streif av eplekjerneaktig bitterhet. Dette er en veldig flott vin, som ligger like under 2008 i kvalitet, men som fremstår noe i ubalanse mellom det litt knytte og det generøse nå. Prøv om 3-5 år.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum II - 2021.

Strålende Billecart 2002

Det har blitt prestisjecuvéepris på prestisjecuvéen Nicolas François fra Billecart-Salmon, og mange fans av huset husker nok fremdeles den gangen den spratt opp til nesten dobbel pris i ett stort jafs. Men selv med dagens prislapp på over 1500 kroner smaker den faktisk som den koster. Kvaliteten på vinen har tatt et godt steg opp de senere årene, og de flaskene med den lekre årgang 2002 som er tilgjengelig for øyeblikket er degorgert i april 2019. Det er altså snakk om betydelig tid på bunnfall, og deretter 2 år modning i flaske.

Cuvée Nicolas François (eller NFB som den gjerne kalles på folkemunne) ble første gang laget i 1964 og er oppkalt etter Nicolas François Billecart, som grunnla huset sammen med sin kone Elisabeth Salmon i 1818. Huset ligger i landsbyen Mareuil-sur-Aÿ og disponerer 15 hektar med egeneide vinmarker (se fotnote), og de leier rundt 50, men kjøper i tillegg inn druer fra omtrent 100 hektar vinmark. Med sine 1,8 millioner flasker årlig er det snakk om et mellomstort champagnehus, i dag driftet av Antoine og François Roland-Billecart, og kjellermester François Domi.

I vinifikasjonen vektlegges det å unngå alle muligheter for oksidasjon, og de har siden femtitallet jobbet med en dobbel kaldstabilisering ned til 2 grader for å klare mosten og å fjerne villgjær. Deretter fermenteres basevinene ved hjelp av en kultivert gjærstamme fra vinmarker i Avize, Cramant og Verzenay, sakte og kjølig i mindre ståltanker, og med påfølgende lagring på bunnfall med omrøring. Malolaktisk gjæring benyttes delvis, mens baseviner som har blitt gjæret på fat holdes til non-malo. Resultatet er pure, raffinerte og lagringskrevende viner.

Champagne Billecart-Salmon Cuvée Nicolas François Brut 2002
Varenummer: 3548101
Pris: 1576,-
(Moestue)

60% pinot noir fra Montagne de Reims og Grande Vallée de la Marne
40% chardonnay fra Côte des Blancs
20% er fatfermentert
Degorgert 04/2019
4 gram dosage

I glasset fremstår vinen i grunnen mer dominert av chardonnay enn pinot noir. Den er finmasket, detaljert og elegant, med uttalte blomstertoner, sitrus, epler, lette gule stenfruktaromaer, sjøvann og rikelig med autolysepreg i retning av en lys nystekt brioche. Den er luksuriøs i stilen, med en kremet munnfølelse, god kraft og vekt, men med en type uanstrengt intensitet og et godt syrlig løft. Avslutningen er stram og tørr, men merket med den begynnende modningens noblesse, og har stor lengde.

Jeg har smakt 2002 Cuvée Nicolas François før, men i en tidligere degorgering. En magnum 1999 var dessuten strålende for noen måneder siden, og flere flasker 2006 har også vært gode. Ingen har imidlertid imponert like mye som denne flasken. Handler du vin i denne prisklassen og liker champagne, er anbefalingen herved overlevert. Drikkes nå og i minst ti år til.

* Henholdsvis 7 hektar i Damery, (Vallée de la Marne), 4 hektar i Chouilly, Avize og Le Mesnil-sur-Oger (Côte des Blancs), og 4 hektar i Aÿ og Mareuil-sur-Aÿ (Grande Vallée). De har også fire presser rundt i regionen for å håndtere druene ved innhøsting.

Denne artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Nytt fra Krug

Dyrkeåret 2006 var kontrastfylt i Champagne. Det startet med en særlig kald vinter, noe vårfrost, og senere hagl i juli, etterfulgt av en hetebølge som varte ut måneden. Det var tørt, og det ble registrert høye varmetopper og 23 dager med temperaturer over 30 grader. Da august kom, hadde den med seg kjølig vær, og to normale måneders regnfall i løpet av to uker. Følgelig meldte råtepresset seg, og med det, et intenst vinmarksarbeid for å redde både kvalitet og volum. Solrikt, varmt og tørt vær satte fart på modningen i september, og mens sukkernivåene skjøt opp, gikk syrenivåene ned. Skjønt, nettene var kjølige og bidro til å holde på friskhet og detaljering i vinene. Enkelte startet innhøstingen allerede den 7. september, og den varte til begynnelsen av oktober.

Årgangsstilen som resulterte er på den litt opulente og rause siden, men vinene er også friske og detaljerte. Jeg smakte nylig Krug Vintage 2006 og den fabelaktige Clos du Mesnil 2006, som begge viste stor kraft, kompleksitet og lagringsevne, men samtidig en innsmigrende tilgjengelighet fra start. De har begge to fått rundt tolv år med bunnfallslagring, samt Krugs sedvanlige 205-liters fatgjæring, noe de bærer godt preg av.

Krug har også lansert sin alltid imponerende Grande Cuvée i utgave nummer 168, som er basert den flotte årgang 2012 blandet med 42% reserveviner fra Krugs rikholdige lager. Med sin nye kjellermester Julie Cavil i spissen (hun har rykket opp etter 14 år i teamet) har man funnet frem til 120 forskjellige reserveviner fra mer enn ti forskjellige år, og med en 1996 pinot noir fra Verzenay som det eldste materialet. Stilen på Grande Cuvée kan synes å virke litt lysere og friskere enn før, og med et kledelig ungdommelig løft, mer epleaktig, og med litt mindre gul stenfrukt og nøtter. Jeg synes det er et skritt i riktig retning, for det luksuriøse stoffet er der fremdeles, man må bare smøre seg med litt mer tålmodighet før modningspreget trer frem. Hvis man da er i stand til å vente.

Krug Grande Cuvée Brut 168eme Édition
Varenummer: 354501
Pris: 1799,90

52% pinot noir, 35% chardonnay og 13% pinot meunier. Frisk duft av rik sitrus, modent eple, hvite frukter, blomster, brioche og smør med hint av nøtter og anis. Konsentrert, fyldig, rik og flott syrlig, med myk mousse, stor lengde og mineralsk, tørr avslutning.

Krug Vintage 2006
Varenummer: 1634101
Pris: 2769,90

48% pinot noir 35% chardonnay og 17% pinot meunier. Rik duft med preg av stenfrukt, eple, og uttalt autolyse mot bolledeig og brioche. Flott frukt i munnen, med frisk syre, ristede toner i retning nystekt tart tatin, nobel mousse med små bobler. Stor lengde, med kalkmineralitet og nokså tørr avslutning. Luksuriøs champagne med klar Krug-signatur. Lagringsdyktig, men innsmigrende.

Krug Clos du Mesnil 2006
Ikke lansert i Norge
Den 1,84 hektar lille vinmarken Clos du Mesnil i landsbyen Mesnil-sur-Oger ble plantet og rammet inn med stenmurer i år 1698. Krug kjøpte den forfalne marken i 1971, og startet med å restaurere den. 2006 er den nittende utgaven i rekken siden første årgang av Clos du Mesnil i 1979.

Floral og kalkmineralsk blanc de blancs med høyintens duft av rik sitrus, stenfrukt, blomster, anis, ristet brioche og nøtter. Kraftfull og energisk i munnen med stor konsentrasjon, rik og moden frukt ala hvit stenfrukt. Tett og fyldig mousse og en tørr, salt og knasende finish med enorm lengde. Stor vin som trenger tid.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum V - 2020

Champagne Charlie

Da det franske investeringsselskapet EPI kjøpte Charles Heidsieck i 2011, markerte det starten på en fascinerende gjenreisning av et champagnehus preget av mange års neglekt. I en årrekke hadde vinhuset vært «som et fly uten pilot» i følge direktør Stephen Leroux, som sammen med kjellermester Cyril Brun i høst inviterte til vertikalsmaking av champagnen Mis en cave.

Charles-Camille Heidsieck grunnla sitt vinhus som 29-åring i 1851. Ikke for å dyrke druer, men for å lage og lagre champagne. Han gikk i samarbeid med sin svoger Ernest Henriot, som drev Champagne Auger-Godinot, skjønt slekten hadde startet i bransjen to generasjoner tidligere da hans grandonkel Florens-Louis Heidsieck i 1785 etablerte det som senere skulle bli til Piper-Heidsieck.

Charles beskrives som en karismatisk og fargerik dandy, en eventyrlysten gentleman. Han bestemte seg raskt for å gå etter det beskjedent utforskede amerikanske markedet, og var i 1852 den første champagneprodusenten som satte sine ben i New York. Han må ha vært dyktig til å iscenesette det hele, for han fikk mye oppmerksomhet. Da han vendte tilbake i 1857 eksporterte han allerede 300 000 flasker årlig til sosieteten i den nye republikken, og pressen fulgte ham på reisen. Han fikk kallenavnet Champagne Charlie. «Det går rykter om meg her, en viss oppstandelse som det heter, som vi kan dra meget stor nytte av», skrev Charles i et brev til sin kone i 1860. Han brukte mye tid langs østkysten av USA, og beveget seg etterhvert mot sørstatene.

Etter at den amerikanske borgerkrigen brøt ut så han seg nødt til å reise til New Orleans for å innkreve gjeld fra en salgsagent, men han ble arrestert og fengslet i Fort Jackson, mistenkt for spionasje. Han avslo løslatelse etter noen få dager fordi den ikke kom med noen offisiell beklagelse eller garantier for fremtidig fri ferdsel, og ble sittende inne i flere måneder inntil han ble løslatt i kritisk helsetilstand i november 1862. Da hadde både Abraham Lincoln og Napoleon III involvert seg i denne diplomatiske utfordringen som ble kjent som The Heidsieck Incident. Blakk og radbrukket reiste han hjem til Reims og kom aldri tilbake til Amerika igjen. Han ble imidlertid godtgjort for agentens utestående gjeld i USA i form av store landeskjøter i Denver, noe som avkastet seg betydelig under byens ekspansjon, og ga virksomheten viktig innskudd av kapital.

Charles fokuserte nå på å styrke driften av vinhuset og heve kvaliteten på vinene, og kjøpte kilometervis av de antikke gallo-romerske kalkkjellerne i Champagne kalt crayeres for å kunne lagre vinene under optimale forhold. Heidsieck eier i dag rundt åtte av totalt 80 kilometer av disse enorme underjordiske kalksteinsbruddene, som også besittes av fire andre champagnehus; Pommery, Veuve Cliquot, Tattainger og Ruinart.

Heidsieck fortsatte å prioritere det amerikanske markedet, mens hans sønn og sønnesønn så nødvendigheten av å utvikle de så langt sekundære europeiske og russiske markedene under forbudstiden i USA. Det gjorde de med stort hell.

Champagne Charles Heidsieck vokste og opplevde stor anerkjennelse og etterspørsel i eksportmarkedene frem til 1970-tallet. Men da oljekrisen rammet i ‘73 markerte det starten på nesten fire tøffe tiår. I 1975 ble Heidsieck solgt til slektningen Joseph Henriot. Henriot klarte aldri å etablere en sunn drift i Heidsieck og solgte vinhuset ut av familien i 1985. Den nye eieren Rémy Cointreau viste seg å være uegnet og retningsløs, og hadde dårlig forståelse for både brandet og markedet. I perioden fra 1995 til 2011 stupte salget av champagne fra Charles Heidsieck med 90 %.

Men én viktig ting ble gjort i 1975 og videreført i 1985, og det var ansettelsen av Daniel Thibault. Den talentfulle kjellermesteren var bare 29 år gammel da han startet hos Heidsieck, og hadde før det arbeidet hos Henriot. Thibault ble ansvarlig for å bygge opp reservevinlagrene hos Heidsieck, noe som la grunnlaget for husets Brut Réserve laget med 40 % reservevin, og dens forløper Mis en cave. Han var også mannen bak den ettertraktede vinen Champagne Charlie, som var husets tidligere prestisjecuvée, og som bare ble laget i årgangene 1979, 1981, 1982, 1983 og 1985. Det snakkes nå om en relansering av denne. Dagens toppvin heter Blanc des Millenaires og er en ren chardonnay-champagne som har blitt laget i årgangene 1983, 1985, 1990, 1995, 2004 og nå sist 2006. Den bør man ikke gå glipp av.

Heidsieck Brut Réserve har tatt en synlig plass i det norske markedet. Den selger godt, og er listet i Vinmonopolets basisutvalg. Utgaven som er i salg nå er merket på baksiden med årstallet 2017, som er året vinen ble lagt i kjelleren for å gjennomgå annengangsfermentering. Ved siden av kan man lese at degorgeringen skjedde i 2020. Denne merkingen har de holdt på med en stund, og den er en del av Heidsiecks historie. Mis en cave – som betyr lagt i kjeller – var et forsøk på å markedsføre non-vintage champagnen med større tydelighet. De lagde en frontetikett med årstallet for når vinen ble lagt ned, noe som også indikerte at hovedbasen var druemateriale fra det foregående året. Den første vinen som var merket slik var 1987, som da hadde årgang 1986 som hovedbase blandet med reserveviner. I alle årene frem til 2003 ble det laget en Mis en cave, med unntak av i 1999. Det var til slutt CIVC, champagneindustriens offisielle organ, som satte en stopper for dette, fordi de mente at den særegne merkingen kunne villede forbrukerne til å tro at det var snakk om en ren årgangschampagne. Men vinen lever videre som Brut Réserve, og informasjonen står nå på baksiden av flasken.

Da Daniel Thibault døde i 2002 bare 55 år gammel, ble det skrevet mange gode ord i hans nekrologer. Han var en respektert mann i Champagne. Kollegaen Regis Camus tok over styringen i kjelleren frem til Thierry Roset, som hadde jobbet med Thibault siden 1988 fikk skarve to år som kjellermester fra 2012 til 2014, før også han døde like ung som sin mentor av et hjerneslag. Han rakk å gjøre viktige bidrag til relanseringen og gjenoppbyggingen av Charles Heidsieck under ny administrasjon og nytt eierskap av EPI. Med Cyril Brun som kjellermester fra 2015 har champagnehuset fortsatt sin stødige gjenreisning, og solgte i 2019 drøyt én million flasker, mens antall flasker tappet var dobbelt så høyt. Ting tyder altså på at champagneelskere har gode år med rike, godt lagrede viner fra Heidsieck i vente.

Det ble presentert åtte viner under smakingen i høst, Mis en cave 2017, 2008, 2001, 1996, 1993, 1990, 1988 og 1987. Alle hadde omtrent samme oppskrift som dagens utgave, med 30-40 % reservevin, 40 % chardonnay, 40 % pinot noir og resten pinot meunier, med en relativt generøs dosage på rundt 10 gram. Vinifikasjonen er gjort i ståltanker og med malolaktisk gjæring. Vinene varierte fra tre til åtte års bunnfallslagring, grunnet årgangsvariasjoner, men også logistiske hensyn, som lagerbeholdning og etterspørsel gjennom årene. En liten nyhet verdt å merke seg er at Cyril Brun fra 2016 har innført en andel på 5-10 % fatfermentering for å tilføre litt ekstra tekstur og kompleksitet. Den suverent beste vinen var 1988, som også hadde lengst bunnfallslagring av alle, dernest 1993 og 1990, med 1987 som svakeste vin. Den var sliten.

Heidsieck lanserer nå Mis en cave i sin Collection Crayeres med gamle viner som slippes i små kvanta. Her hjemme vil det bli lansert noen få flasker under slippet av moden vin i spesialpolene i november fra disse årene: 1987 (dobbelmagnum), 1990 (75 cl), 1995 (75 cl) og 2000 (75 cl).

Mis en cave 2017
41 % chardonnay, 40 % pinot noir og 19 % pinot meunier
54 % 2016 og 46 % reserveviner med snittalder på 10 år
Degorgert 2020, dosage 10 g/l
#3761801, kr 459,90

6 % fatgjæret. Pen, fersk duft, med moden sitrus, epler, stenfrukt, kjeks og uttalt floralitet og streif av mineraler. Frisk, eplepreget med hint av stenfrukt også på smak, med en elegant og tett mousse, streif av sødme inn, god friskhet hele veien og lang, nokså tørr og sitruspreget finish. Bør få litt tid på langs.

Mis en cave 2008
40 % chardonnay, 40 % pinot noir og 20 % pinot meunier.
60% 2007 og 40% reserveviner
Degorgert 2014, dosage 11 g/l

Aromatisk intens og tiltalende nese, med sitrus og epler, mye ristet brioche, hint av røde bær kaffe og sopp. Flott og allerede noe utviklet i munnen, med fine bobler, frisk syre, streif av nøtter, og lang, eplepreget, tørr finish.

Mis en cave 2001
42 % chardonnay, 37 % pinot noir og 21 % pinot meunier,
66 % 2000 og 34 % reserveviner
Degorgert 2006, dosage 11 g/l

Litt lukket på duft, med ristede nøtter, kastanje, kaffe, sopp, smør og brødbakst. Rik, myk og flott mousse i munnen, med flott fylde, streif av bitterhet men samtidig med noe sødme i utgangen. Henger ikke helt godt sammen, og faller litt i glasset.

Mis en cave 1996
41 % chardonnay, 38 % pinot noir og 21 % pinot meunier
69 % 1995 og 31 % reserveviner
Degorgert 2001, dosage 11 g/l

Første flaske korket. Eplepreget duft, med tiltalende friskhet og preg av blomster, sitrus, smør, og hint av østers og kjeks. Høy friskhet i munnen, med flott dybde og trøkk, mineralkarakter hele veien, kremet mousse og nokså tørr finish. Veldig flott, mineral og krisp i stilen.

Mis en cave 1993
42 % chardonnay, 40 % pinot noir og 18 % pinot meunier
69 % 1992 og 31 % reserveviner
Degorgert 1999, dosage 12 g/l

Gyllen farge. Meget flott nese med uttalt østerspreg, eplefrukt og sitrus, ristede nøtter, ristet brioche og nystekt croissant. Hint av champignon. Glimrende frukt i munnen, med uttalt østerspreg, flott rikhet og modningskarakter balansert av en fin syre. Myk og deilig med rik mousse, stor lengde og krisp utgang. Vanvittig bra.

Mis en cave 1990
40 % chardonnay, 40 % pinot noir og 20 % pinot meunier
71 % 1989 og 29 % reserveviner
Degorgert 1993, dosage 11 g/l

Moden, med en ganske fruktig stil. Røde og gule epler, røde bær, østersvann og smør, ristet brioche og smørbakst. Vinøs, rik og flott i munnen, med masse fruktdybde, flott løft, stor lengde med merkbar dosage. Meget lekker vin på en helt annen måte enn 1993.

Mis en cave 1988
43 % pinot noir, 40 % chardonnay og 17 % pinot meunier
68 % 1987 og 32 % reserveviner
Degorgert 1996, dosage 12 g/l

Nydelig duft av modne epler, amalfisitron, sopp, fjærestein, krydder, kanel, blomster og urter, med mengder av autolyse. Vinøs, intens og rik i munnen, med glimrende eplefrukt, stor intensitet, mineral og syrlig utgang med enorm lengde. Salt og krisp og nokså tørr finish. Stor vin.

Mis en cave 1987
46 % pinot noir, 38 % chardonnay og 16 % pinot meunier
66 % 1986 og 34 % reserveviner
Degorgert 1994, dosage 12 g/l

Godt moden vin med duft av syrlige epler, litt siderpreg, sitrus, skogsopp og brioche. Syrlige epler også i munnen, med stor lengde. En smalere, mer oksidativ, tørrende og syrlig stil. Kan ikke måle seg med de beste.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum V - 2020

Nyttårschampagnen

Ja, så er det slutt for i år, og det skal markeres med et popp, eller et sukk, slik det sies, fra en flaske god musserende vin. Årets nyttårschampagne er Henriot Blanc de Blancs.

Henriot holder til i Reims, og slekten har siden 1600-tallet dyrket druer i Champagne. Siden 1808 har dette blant de relativt små av grands maisons vært eid av slekten med samme navn. Joseph Henriot, som døde i 2015, var tidligere sjef for Veuve Cliquot og en viktig skikkelse i LVMH-konsernet, før han satset på sin egen families champagnehus i 1994. Året etter kjøpte han burgunderhuset Bouchard, og senere William Fèvre i Chablis.

Den mest relevante nyheten fra Henriot er at de har byttet ut deres mest prestisjefulle vin Cuvée des Enchanteleurs med vinen Cuvée Hemera, med første lansering i årgang 2005. Stilskiftet på toppvinen beskrives av produsenten som en visjonsendring fra Joseph Henriot for å tydeliggjøre porteføljestilen, og skal i praksis bety mer fokus på friskhet og frukt gjennom tidligere plukking og lavere dosage. Fortsatt er vinen basert på like deler chardonnay og pinot noir fra seks grand cru-vinmarker, og tilbringer lang tid på bunnfall - hele 12 år. 16 varelinjer fra Henriot er for øyeblikket tilgjengelig på Vinmonopolet.no, deriblant denne nye vinen, og flere gode modne viner.

Ukens vin består av ren chardonnay fra Côte des Blancs, særlig Mesnil sur Oger og Avize. Det benyttes rundt 40% reserveviner, blant annet en liten andel fra solera, og ligger opp mot fem år på bunnfall. Henriot Blanc de Blancs ble tidligere i år nedsatt fra 480 kroner, og er tilgjengelig i basisutvalgets kategori 6. Prøv den som aperitiff eller til retter av skalldyr.

Henriot Blanc de Blancs
Varenummer: 5701101
Basis, kategori 6
Pris: 389,90

Lys og frisk blanc de blancs med innslag av glassepler, lime, mineraler og et streif av autolyse på duft. Middels fyldig og syrlig vin med et streif av sødme inn, preg av glassepler og lime også i munnen, stor lengde og krisp finish.

Artikkelen har tidligere vært publisert på www.vinforum.no

En flaske champagne i dorgefart

Det var første gang jeg smakte champagne fra Charles Dufour, da vi la ut fra kai for en noe halvhjertet fisketur i skumringstimen. Skryt og røverhistorier skulle visst ikke hjelpe på fiskelykken, men selv om mjøsørreten ikke lot seg ikke imponere, satt champagnen på første kast.

Bare et raskt blikk på flasken gir hint om at det her er snakk om en liten øko-produsent i en mindre fasjonabel del av Champagne-distriktet. Dufour dyrker noen små åkerlapper med druer på økologisk vis i Aube, og vinene spontanfermenteres, gjennomgår malolaktisk gjæring, og modnes i eikefat av diverse størrelser. Vinen er usvovlet, og i det hele tatt befester naturvinsfilosofien seg ganske tydelig i vinen, som har en type frekk syrlighet og litt preg av forslått eple, som jeg forbinder med denne stilen. Bulles de Comptoir #5 har base av 2014-vin tilsmakt med reserver laget i en soleraløsning som ble startet i 2010. Jeg likte den fine eplesyrligheten, med hint av sjømineraler, smør og krydder, og den gode munnfølelsen med litt fedme. C'est joli !, står det på baketiketten. Den skjemmet slett ikke våre portugisiske kvalitetssardiner og lukten av totakts-eksos.

Champagne Charles Dufour Bulles de Comptoir #5
Varenummer: 1266001
Pris: 379,00
Bestillingsutvalget
På lager i 10 butikker (alle i Oslo)

Pinnekjøttvinnerne

Årets første pinnekjøttmiddag er fortært, og i førjulsforberedelsenes ånd ble en aldri så liten kombinasjonstest gjennomført. De to matchvinnerne følger under. Pinnekjøtt er salt, fett, smaksrikt og med sødmefullt tilbehør. Det rette vinvalget bør huke av for følgende egenskaper: Smaksintens, fruktig, syrlig, moderat tannin. 

For de av oss som føler at både anledningen og maten påkaller en god rødvin i glasset, anbefales en fyldig, kraftfull og elegant barbera, med masse flott fruktighet og høy friskhet, fra familien Vajra i Barolo. Dette er av den typen barbera som ikke er for skrinn og slank i stilen, men som har nok konsentrasjon til å takle julemiddagen. En god klem og en forfriskning i samme slurk. Dette tror jeg blir årets røde juleallrounder hos oss.

Vajra Barbera d'Alba 2014
Varenummer: 1373701
Pris: 208,00
Bestillingsutvalget
På lager i 8 butikker

Den eventyrlystne livsnyteren uten kvaler for litt ekstravaganse, kunne jo vurdere om ikke en god champagne var rett valg i år. Men for å finne rett match til pinnekjøtt, er det nok lurt å oppsøke en utgave som ikke er for krisp og slank. Jeg tror på en pinot noir-basert champagne, med fin fruktdybde, og litt modning. Den eksentriske biodynamikeren Eric Rodez i Ambonnay lager en champagne som han kaller for Cuvée des Grands Vintages, som består av en blanding baseviner fra de siste beste årgangene (nå 07, 06, 05, 04, 02 og 2000). Den består av 70/30 pinot noir og chardonnay, som fatfermenteres med naturlig gjær, før fatlagring frem til påfølgende sommer, uten malolaktisk gjæring. Etter annengangsgjæring ligger vinen minst fire år på bunnfallet før degorgering. Men dette er teknikaliteter – resultatet er rik og luksuriøs champagnestil, som ofte har blitt beskrevet som Krug-aktig. Jeg er forøvrig overbevist om at Blanc de Noirs-cuvéen fra Rodez, eller for den sakens skyld Gonet-Medeville Blanc de Noirs også vil kunne funke godt. 

Champagne Eric Rodez Cuvée des Grands Vintages
Varenummer: 4820301
Pris: 595,00
Bestillingsutvalget
På lager i 7 butikker

Høst i fjæra

Da vi bordet jolla lå det fortsatt frostrim i tangen på skyggesiden av brygga. Flokken med niser som danset i vannoverflaten på morgenen hadde forlatt bukten for dypere farvann. Vannet var krystallklart. 

Havet utenfor Ervika i Harstad sen oktober ligger i solnedgang hele dagen. Mørketiden er ikke langt unna. Et uimotståelig rosa lys møter lyseblå himmel og kaster lange skygger på jordene langs vannet. Gradestokken viser fem pluss. Svigerfars båt er praktisk og enkel, laget for korte turer rett ut fra hagen og ut til faste fiskeplasser, som har slike navn som Kjeøybøen, og hvorfra generasjoner av bestefedre og onkler har bragt fisk og fiskehistorier inn i familiens folklore.

Vi slenger ut to snører, og sveiver på første forsøk opp to søte uer med utstående øyne. De burde vært større, men når det gjelder uer er det ingen nytte å slippe fisken ut igjen. De er jo allerede halvdaue når de kommer til syne. Skal måkene få de? Nei, de får bli til fire fingersmå sprøstekte fileter. En haug med småsei trekkes opp, de biter likegodt på mens agnet fortsatt er på vei ned. Dette blir utmerket til seifilet og fiskesuppe, eller som mat til godt vante katter. Fangsten fortsetter med en lange, en hyse, og endelig, til slutt, en torsk med litt størrelse. Ute å dræg mort? spør en bekjent fra traktene når han ser bildetbeviset. Men en slik rugg er ikke hverdags for en bygutt som ellers fisker småabbor i Mjøsa. 

View fullsize

Tilbake ved brygga skylles båten ren for blod med en bøtte saltvann. Fangsten sløyes. Innvollene hiver vi rett i fjæra, et festmåltid for bevingede masekopper som flokker i nærheten. De er godt vant. Romantikeren som hadde sett frem til den skitne sløyejobben må raskt overlate grovarbeidet til lokalbefolkningen. Fingrene er pinnestive og skjelvende av kulden. Dette er ingen jobb for pyser og landkrabber, en gourmand gjør ingen fisker. Man får best prøve å vinne tilbake noen poeng under fileteringen, innendørs på kjøkkenbenken.

Morgenen etter er fortsatt tangen dekket av rim, men alle spor etter fisketuren er borte fra stranden. Fjærelukten er ren og frisk. Denne salte, mineralrike og sjøvegetale duften som vi også finner vi igjen i noen viner. Her er en knallgod Champagne, som gjerne kan nytes en høstdag i fjæra, eller som erstatning for nettopp det.

View fullsize

Bérêche Vallée Premier Cru Brut
Varenummer: 3989801

Bérêche Vallée Premier Cru Brut 66 mois de Cave
Varenummer: 3989801
Pris: 419,20
Bestillingsutvalget
På lager i 9 butikker

Laget på like deler chardonnay og pinot noir fra 2009, med 5 år bunnfallslagring. Pent moden og lekker stil, med flott syrefriskhet, kombinert med en touch av gule frukter og rikelig med gjærbakstpreg og med flotte minerale toner i utgangen.

Nam nam, ja takk!

Write drunk, edit sober

Du har ankommet Enotria. Dette mystiske navnet har sitt opphav i folkestammen enotrierne, vindyrkere fra Hellas som slo seg ned i det sydlige Italia for over tre tusen år siden. Med litt poetisk frihet kan vi si at Enotria betyr de kultiverte druers land – eller simpelthen vinlandet.

Her vil du finne bekjennelser, bilder, anbefalinger og anekdoter fra en sjanseløs livsnyter med lav toleranse for fristelser. Mine italofile matvaner og reisemønstre har etterhvert blitt preget av det franske, men la det være sagt: min smak har ikke landegrenser, appetitten er grenseløs. 

Midtsommer 2016 har jeg gått av etter fem års tjeneste i vinimportbransjen. Brått står jeg tilbake sulten, tørst, med skrivetrang og med lengsel etter duvende vinlandskap, parisiske østersbuler, toscansk kjøtt, romersk frityr, pecorino med pepper, kald vin i kjøkkenglass, snegler på rivieraen, viltvoksende rosmarin og moden champagne i store flasker. Write drunk, edit sober, heter det. Måtte Dionysos være nådig!

---

Hvilken vin skal så få konkludere dette første innlegget? Det må bli champagne, og anledningen påkaller noe luksuriøst, generøst og med et lovende bud. Fint da, at hintet allerede ligger i bildet som har fått pryde toppen av nettsiden, nemlig Charles Heidsieck Brut Réserve. Fattigmanns-Krug har den blitt kalt, og drikker man denne har man gjort et fornuftig valg uansett kjøpekraft. Dette er klasse-champagne av den rike og elegante sorten, og nåværende utgave har den bejublede 2008-årgangen som hovedbase, tilsmakt med reserver fra de siste 15 årene.

Det er gode grunner for å legge til side noen flasker av denne, jeg er overbevist om at tålmodigheten vil gi stor gevinst. Men drikk nå for svingende en flaske også, og hvis omstendighetene tillater det, kan du gi den litt luft ved å sette flasken kjølig til side en time etter de første to glassene er skjenket. Men da må du ha en pausevin i bakhånd. Slik kan en overdådig champagne nytes med fatning.

Champagne Charles Heidsieck Brut Réserve
Varenummer: 3761801
Pris: 429,00
Basisutvalget, kategori 6
På lager i 76 butikker