Champagne Charlie

Da det franske investeringsselskapet EPI kjøpte Charles Heidsieck i 2011, markerte det starten på en fascinerende gjenreisning av et champagnehus preget av mange års neglekt. I en årrekke hadde vinhuset vært «som et fly uten pilot» i følge direktør Stephen Leroux, som sammen med kjellermester Cyril Brun i høst inviterte til vertikalsmaking av champagnen Mis en cave.

Charles-Camille Heidsieck grunnla sitt vinhus som 29-åring i 1851. Ikke for å dyrke druer, men for å lage og lagre champagne. Han gikk i samarbeid med sin svoger Ernest Henriot, som drev Champagne Auger-Godinot, skjønt slekten hadde startet i bransjen to generasjoner tidligere da hans grandonkel Florens-Louis Heidsieck i 1785 etablerte det som senere skulle bli til Piper-Heidsieck.

Charles beskrives som en karismatisk og fargerik dandy, en eventyrlysten gentleman. Han bestemte seg raskt for å gå etter det beskjedent utforskede amerikanske markedet, og var i 1852 den første champagneprodusenten som satte sine ben i New York. Han må ha vært dyktig til å iscenesette det hele, for han fikk mye oppmerksomhet. Da han vendte tilbake i 1857 eksporterte han allerede 300 000 flasker årlig til sosieteten i den nye republikken, og pressen fulgte ham på reisen. Han fikk kallenavnet Champagne Charlie. «Det går rykter om meg her, en viss oppstandelse som det heter, som vi kan dra meget stor nytte av», skrev Charles i et brev til sin kone i 1860. Han brukte mye tid langs østkysten av USA, og beveget seg etterhvert mot sørstatene.

Etter at den amerikanske borgerkrigen brøt ut så han seg nødt til å reise til New Orleans for å innkreve gjeld fra en salgsagent, men han ble arrestert og fengslet i Fort Jackson, mistenkt for spionasje. Han avslo løslatelse etter noen få dager fordi den ikke kom med noen offisiell beklagelse eller garantier for fremtidig fri ferdsel, og ble sittende inne i flere måneder inntil han ble løslatt i kritisk helsetilstand i november 1862. Da hadde både Abraham Lincoln og Napoleon III involvert seg i denne diplomatiske utfordringen som ble kjent som The Heidsieck Incident. Blakk og radbrukket reiste han hjem til Reims og kom aldri tilbake til Amerika igjen. Han ble imidlertid godtgjort for agentens utestående gjeld i USA i form av store landeskjøter i Denver, noe som avkastet seg betydelig under byens ekspansjon, og ga virksomheten viktig innskudd av kapital.

Charles fokuserte nå på å styrke driften av vinhuset og heve kvaliteten på vinene, og kjøpte kilometervis av de antikke gallo-romerske kalkkjellerne i Champagne kalt crayeres for å kunne lagre vinene under optimale forhold. Heidsieck eier i dag rundt åtte av totalt 80 kilometer av disse enorme underjordiske kalksteinsbruddene, som også besittes av fire andre champagnehus; Pommery, Veuve Cliquot, Tattainger og Ruinart.

Heidsieck fortsatte å prioritere det amerikanske markedet, mens hans sønn og sønnesønn så nødvendigheten av å utvikle de så langt sekundære europeiske og russiske markedene under forbudstiden i USA. Det gjorde de med stort hell.

Champagne Charles Heidsieck vokste og opplevde stor anerkjennelse og etterspørsel i eksportmarkedene frem til 1970-tallet. Men da oljekrisen rammet i ‘73 markerte det starten på nesten fire tøffe tiår. I 1975 ble Heidsieck solgt til slektningen Joseph Henriot. Henriot klarte aldri å etablere en sunn drift i Heidsieck og solgte vinhuset ut av familien i 1985. Den nye eieren Rémy Cointreau viste seg å være uegnet og retningsløs, og hadde dårlig forståelse for både brandet og markedet. I perioden fra 1995 til 2011 stupte salget av champagne fra Charles Heidsieck med 90 %.

Men én viktig ting ble gjort i 1975 og videreført i 1985, og det var ansettelsen av Daniel Thibault. Den talentfulle kjellermesteren var bare 29 år gammel da han startet hos Heidsieck, og hadde før det arbeidet hos Henriot. Thibault ble ansvarlig for å bygge opp reservevinlagrene hos Heidsieck, noe som la grunnlaget for husets Brut Réserve laget med 40 % reservevin, og dens forløper Mis en cave. Han var også mannen bak den ettertraktede vinen Champagne Charlie, som var husets tidligere prestisjecuvée, og som bare ble laget i årgangene 1979, 1981, 1982, 1983 og 1985. Det snakkes nå om en relansering av denne. Dagens toppvin heter Blanc des Millenaires og er en ren chardonnay-champagne som har blitt laget i årgangene 1983, 1985, 1990, 1995, 2004 og nå sist 2006. Den bør man ikke gå glipp av.

Heidsieck Brut Réserve har tatt en synlig plass i det norske markedet. Den selger godt, og er listet i Vinmonopolets basisutvalg. Utgaven som er i salg nå er merket på baksiden med årstallet 2017, som er året vinen ble lagt i kjelleren for å gjennomgå annengangsfermentering. Ved siden av kan man lese at degorgeringen skjedde i 2020. Denne merkingen har de holdt på med en stund, og den er en del av Heidsiecks historie. Mis en cave – som betyr lagt i kjeller – var et forsøk på å markedsføre non-vintage champagnen med større tydelighet. De lagde en frontetikett med årstallet for når vinen ble lagt ned, noe som også indikerte at hovedbasen var druemateriale fra det foregående året. Den første vinen som var merket slik var 1987, som da hadde årgang 1986 som hovedbase blandet med reserveviner. I alle årene frem til 2003 ble det laget en Mis en cave, med unntak av i 1999. Det var til slutt CIVC, champagneindustriens offisielle organ, som satte en stopper for dette, fordi de mente at den særegne merkingen kunne villede forbrukerne til å tro at det var snakk om en ren årgangschampagne. Men vinen lever videre som Brut Réserve, og informasjonen står nå på baksiden av flasken.

Da Daniel Thibault døde i 2002 bare 55 år gammel, ble det skrevet mange gode ord i hans nekrologer. Han var en respektert mann i Champagne. Kollegaen Regis Camus tok over styringen i kjelleren frem til Thierry Roset, som hadde jobbet med Thibault siden 1988 fikk skarve to år som kjellermester fra 2012 til 2014, før også han døde like ung som sin mentor av et hjerneslag. Han rakk å gjøre viktige bidrag til relanseringen og gjenoppbyggingen av Charles Heidsieck under ny administrasjon og nytt eierskap av EPI. Med Cyril Brun som kjellermester fra 2015 har champagnehuset fortsatt sin stødige gjenreisning, og solgte i 2019 drøyt én million flasker, mens antall flasker tappet var dobbelt så høyt. Ting tyder altså på at champagneelskere har gode år med rike, godt lagrede viner fra Heidsieck i vente.

Det ble presentert åtte viner under smakingen i høst, Mis en cave 2017, 2008, 2001, 1996, 1993, 1990, 1988 og 1987. Alle hadde omtrent samme oppskrift som dagens utgave, med 30-40 % reservevin, 40 % chardonnay, 40 % pinot noir og resten pinot meunier, med en relativt generøs dosage på rundt 10 gram. Vinifikasjonen er gjort i ståltanker og med malolaktisk gjæring. Vinene varierte fra tre til åtte års bunnfallslagring, grunnet årgangsvariasjoner, men også logistiske hensyn, som lagerbeholdning og etterspørsel gjennom årene. En liten nyhet verdt å merke seg er at Cyril Brun fra 2016 har innført en andel på 5-10 % fatfermentering for å tilføre litt ekstra tekstur og kompleksitet. Den suverent beste vinen var 1988, som også hadde lengst bunnfallslagring av alle, dernest 1993 og 1990, med 1987 som svakeste vin. Den var sliten.

Heidsieck lanserer nå Mis en cave i sin Collection Crayeres med gamle viner som slippes i små kvanta. Her hjemme vil det bli lansert noen få flasker under slippet av moden vin i spesialpolene i november fra disse årene: 1987 (dobbelmagnum), 1990 (75 cl), 1995 (75 cl) og 2000 (75 cl).

Mis en cave 2017
41 % chardonnay, 40 % pinot noir og 19 % pinot meunier
54 % 2016 og 46 % reserveviner med snittalder på 10 år
Degorgert 2020, dosage 10 g/l
#3761801, kr 459,90

6 % fatgjæret. Pen, fersk duft, med moden sitrus, epler, stenfrukt, kjeks og uttalt floralitet og streif av mineraler. Frisk, eplepreget med hint av stenfrukt også på smak, med en elegant og tett mousse, streif av sødme inn, god friskhet hele veien og lang, nokså tørr og sitruspreget finish. Bør få litt tid på langs.

Mis en cave 2008
40 % chardonnay, 40 % pinot noir og 20 % pinot meunier.
60% 2007 og 40% reserveviner
Degorgert 2014, dosage 11 g/l

Aromatisk intens og tiltalende nese, med sitrus og epler, mye ristet brioche, hint av røde bær kaffe og sopp. Flott og allerede noe utviklet i munnen, med fine bobler, frisk syre, streif av nøtter, og lang, eplepreget, tørr finish.

Mis en cave 2001
42 % chardonnay, 37 % pinot noir og 21 % pinot meunier,
66 % 2000 og 34 % reserveviner
Degorgert 2006, dosage 11 g/l

Litt lukket på duft, med ristede nøtter, kastanje, kaffe, sopp, smør og brødbakst. Rik, myk og flott mousse i munnen, med flott fylde, streif av bitterhet men samtidig med noe sødme i utgangen. Henger ikke helt godt sammen, og faller litt i glasset.

Mis en cave 1996
41 % chardonnay, 38 % pinot noir og 21 % pinot meunier
69 % 1995 og 31 % reserveviner
Degorgert 2001, dosage 11 g/l

Første flaske korket. Eplepreget duft, med tiltalende friskhet og preg av blomster, sitrus, smør, og hint av østers og kjeks. Høy friskhet i munnen, med flott dybde og trøkk, mineralkarakter hele veien, kremet mousse og nokså tørr finish. Veldig flott, mineral og krisp i stilen.

Mis en cave 1993
42 % chardonnay, 40 % pinot noir og 18 % pinot meunier
69 % 1992 og 31 % reserveviner
Degorgert 1999, dosage 12 g/l

Gyllen farge. Meget flott nese med uttalt østerspreg, eplefrukt og sitrus, ristede nøtter, ristet brioche og nystekt croissant. Hint av champignon. Glimrende frukt i munnen, med uttalt østerspreg, flott rikhet og modningskarakter balansert av en fin syre. Myk og deilig med rik mousse, stor lengde og krisp utgang. Vanvittig bra.

Mis en cave 1990
40 % chardonnay, 40 % pinot noir og 20 % pinot meunier
71 % 1989 og 29 % reserveviner
Degorgert 1993, dosage 11 g/l

Moden, med en ganske fruktig stil. Røde og gule epler, røde bær, østersvann og smør, ristet brioche og smørbakst. Vinøs, rik og flott i munnen, med masse fruktdybde, flott løft, stor lengde med merkbar dosage. Meget lekker vin på en helt annen måte enn 1993.

Mis en cave 1988
43 % pinot noir, 40 % chardonnay og 17 % pinot meunier
68 % 1987 og 32 % reserveviner
Degorgert 1996, dosage 12 g/l

Nydelig duft av modne epler, amalfisitron, sopp, fjærestein, krydder, kanel, blomster og urter, med mengder av autolyse. Vinøs, intens og rik i munnen, med glimrende eplefrukt, stor intensitet, mineral og syrlig utgang med enorm lengde. Salt og krisp og nokså tørr finish. Stor vin.

Mis en cave 1987
46 % pinot noir, 38 % chardonnay og 16 % pinot meunier
66 % 1986 og 34 % reserveviner
Degorgert 1994, dosage 12 g/l

Godt moden vin med duft av syrlige epler, litt siderpreg, sitrus, skogsopp og brioche. Syrlige epler også i munnen, med stor lengde. En smalere, mer oksidativ, tørrende og syrlig stil. Kan ikke måle seg med de beste.

Denne artikkelen var på trykk i Vinforum V - 2020