Høst i fjæra
Da vi bordet jolla lå det fortsatt frostrim i tangen på skyggesiden av brygga. Flokken med niser som danset i vannoverflaten på morgenen hadde forlatt bukten for dypere farvann. Vannet var krystallklart.
Havet utenfor Ervika i Harstad sen oktober ligger i solnedgang hele dagen. Mørketiden er ikke langt unna. Et uimotståelig rosa lys møter lyseblå himmel og kaster lange skygger på jordene langs vannet. Gradestokken viser fem pluss. Svigerfars båt er praktisk og enkel, laget for korte turer rett ut fra hagen og ut til faste fiskeplasser, som har slike navn som Kjeøybøen, og hvorfra generasjoner av bestefedre og onkler har bragt fisk og fiskehistorier inn i familiens folklore.
Vi slenger ut to snører, og sveiver på første forsøk opp to søte uer med utstående øyne. De burde vært større, men når det gjelder uer er det ingen nytte å slippe fisken ut igjen. De er jo allerede halvdaue når de kommer til syne. Skal måkene få de? Nei, de får bli til fire fingersmå sprøstekte fileter. En haug med småsei trekkes opp, de biter likegodt på mens agnet fortsatt er på vei ned. Dette blir utmerket til seifilet og fiskesuppe, eller som mat til godt vante katter. Fangsten fortsetter med en lange, en hyse, og endelig, til slutt, en torsk med litt størrelse. Ute å dræg mort? spør en bekjent fra traktene når han ser bildetbeviset. Men en slik rugg er ikke hverdags for en bygutt som ellers fisker småabbor i Mjøsa.
Tilbake ved brygga skylles båten ren for blod med en bøtte saltvann. Fangsten sløyes. Innvollene hiver vi rett i fjæra, et festmåltid for bevingede masekopper som flokker i nærheten. De er godt vant. Romantikeren som hadde sett frem til den skitne sløyejobben må raskt overlate grovarbeidet til lokalbefolkningen. Fingrene er pinnestive og skjelvende av kulden. Dette er ingen jobb for pyser og landkrabber, en gourmand gjør ingen fisker. Man får best prøve å vinne tilbake noen poeng under fileteringen, innendørs på kjøkkenbenken.
Morgenen etter er fortsatt tangen dekket av rim, men alle spor etter fisketuren er borte fra stranden. Fjærelukten er ren og frisk. Denne salte, mineralrike og sjøvegetale duften som vi også finner vi igjen i noen viner. Her er en knallgod Champagne, som gjerne kan nytes en høstdag i fjæra, eller som erstatning for nettopp det.
Bérêche Vallée Premier Cru Brut 66 mois de Cave
Varenummer: 3989801
Pris: 419,20
Bestillingsutvalget
På lager i 9 butikker
Laget på like deler chardonnay og pinot noir fra 2009, med 5 år bunnfallslagring. Pent moden og lekker stil, med flott syrefriskhet, kombinert med en touch av gule frukter og rikelig med gjærbakstpreg og med flotte minerale toner i utgangen.
Nam nam, ja takk!