Tålmodighet med burgunderne

Tålmodighet er en småborgerdyd, skrev Garborg. Det stemmer nok det, en dyd av nødvendighet. Jeg er en vinens småborger, med akkurat god nok råd til å kjøpe en liten del, i grunn stadig litt mindre, av den vinen jeg har lyst på. Innenfor rammene av vininteressen er det ikke så mye rom for eksess, snarere et behov for disiplin. For eksempel må jeg slutte å drikke vinene mine for tidlig, jeg har ikke råd til utålmodigheten min lenger. For det er såpass få flasker å ta av nå, at hvis jeg faller for fristelsen, har jeg kanskje ikke flere sjanser, altså flasker igjen. 

Jeg er neppe alene. Det virker som om vininteresserte i min generasjon er særlig ivrige. Trigger happy, kjør på, rett i nebbet. Tålmodigheten står ikke så veldig høyt i kurs akkurat nå. Den er nærmest avleggs. Det ser ut til at mens prisene går opp, går tålmodigheten ned. Det er omvendt proporsjonalt, og gir et misforhold mellom sjeldenheten og verdien på flaskene og tiden vi gir dem til å forløse seg. 

Det er små avlinger, flere om beinet, og en stadig mer lemfeldig omgang med blodferske lagringsviner. En fersk burgunder til 2000 kroner smaker jo ikke vondt, men er den verdt de pengene? Nei, den er ikke det. Å drikke en topp rød burgunder på ren primærfrukt, er et landeveisrøveri med dagens priser. For ikke å snakke om de hvite vinene, som de fleste har sluttet å lagre, selv om man kanskje kan håpe at de verste premoxdagene har passert. En god moden hvit burgunder er blitt en sentimental drikk, en hilsen fra fortiden, som en sjelden museumsgjenstand.

Veldig få restauranter har programmer for å modne og servere drikkemoden vin. Det har jo sine forståelige grunner, men det er likefullt synd. Min første burgunderårgang som litt ordentlig vininteressert var 2002. Jeg kjøpte det jeg hadde forstand og råd til, men samtidig kunne jeg gå ut og drikke burgundere fra nittitallet til ålreite priser. Men det nytter lite å mimre om sånt. Ting er annerledes nå.

Vinflaskene mine nedskrives til null i verdi i det de passerer dørstokken, skrev dette vinbladets tidligere redaktør Dybvik. Det er en innstilling jeg liker. Men kunsten blir å balansere denne holdningen med litt fornuft. Hva innebærer så det? Man må lage en strategi, og man må åpne vinduet litt, diversifisere innkjøpene. Jeg er glad i at mine burgundere har et vinmarksnavn på etiketten. Det er nærmest et slags premiss for burgundinteressen min. Hvis jeg da skal klare å holde på de vinene som fortjener lengre lagring, for eksempel ti år og oppover, er det fint å finne lieu dits på kommunenivå eller premier cru som ikke koster skjorta fra gode produsenter utenom de mest kjente kommunene. Det gjelder å følge med, smake mye, våge å servere mindre berømte viner og appellasjoner til sine vinvenner. Snakke om kvalitet og ikke bare fortsette å gjenta det vi alle vet fra før. Her er det også et lyspunkt. Både klimaendringer og spredningen av kunnskap gjennom stadig flere flinke folk i kjellere og vinmarker har gitt andre appellasjoner et løft ut av skyggen. 

Det kan bli en hel generasjon med vinelskere som aldri har opplevd det fenomenalt flotte i en god moden hvit eller rød burgunder. Vi lurer oss selv til å tro at potensialet er nok, ikke forløsningen. Denne har potensiale sier vi og nikker til hverandre. Javel, men ikke nå lenger, for flasken, den er tom!

Denne artikkelen var på trykk som leder i Vinforum II - 2023.

Domaine d'Angerville briljerer i 2015

Fredag 2. mars ble det sluppet mye flott vin på Vinmonopolet, og blant de flaskene det ble rift om når nettbutikken åpnet, var 2015-vinene fra Domaine Marquis d’Angerville i Volnay. Det overrasker neppe noen Angerville-fans at det ble frembragt fenomenalt flotte viner ved denne adressen i 2015, men blant de elleve årgangene undertegnede har kjøpt og smakt systematisk ved lansering, er dette de mest dype og detaljerte jeg kan huske. De siste årene har vinene også fått en litt mindre tilkneppet stil som ferskvare, uten at det gir grunn til bekymring for holdbarheten. Fra 2006 begynte Angerville å konvertere produksjonen over til biodynamisk dyrkningspraksis, og hele eiendommen driftes etter Rudolf Steiners premisser i dag.

Foruten de undernevnte vinene, lanseres også husets Volnay Premier Cru (de lager ingen village) og den hvite Meursault 1er Cru Santenots i bestillingsutvalget. Resten av vinene blir solgt via spesialbutikk, spesialbestilling og til restaurantkunder.

Domaine d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2015
Varenummer: 8307501
Pris: 968,00
Bestillingsutvalget

Litt lukket, men nydelig, pen og pur, solmoden pinotduft. Dyp, saftig, og rik i munnen, med syrlig rødbærfrukt, plenty med struktur og stoff. Lett jordlig mineralitet ut, med stor lengde og saline toner. Fast og lang avslutning. Trenger en del tid. Ca. 360 flasker tilgjengelig.

Domaine d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs 2015
Varenummer: 8307401
Pris: 1296,00
Bestillingsutvalget

Sursøt duft av bringebær og kirsebær, floral med underliggende mineraler og urtetoner. Strålende rødbærfrukt i munnen, sursøt og med vekt. Stofflig og kjøttfull utover i kurven, med flott pinotsødme og fint mineralpreg. Lang, fast avslutning med stor lengde. En vin for fremtiden. Ca. 300 flasker tilgjengelig.

Artikkelen har tidligere vært publisert på Vinforum.no

Leroux' Bourgogne Blanc

De hvite burgunderne fra 2014 fornekter seg ikke. Deres presisjon og raffinement overbeviser stadig, og denne gang er det Benjamin Leroux' hvite regionalburgunder som fortjener litt oppmerksomhet. Vinen er laget for det meste på druer fra kommune-marker i Meursault, en herkomst som kommer godt frem i glasset. Her er det masse flott hvit burgunder å hente for pengene.

Benjamin Leroux Bourgogne Blanc 2014
Varenummer: 148301
Pris: 279,90    
Bestillingsutvalget

Flott nese, ganske mye meursault, med sitrus, smør, smørkaramell, hvite blomster, nøtter, kalk og et hint av eik. Bra stoff og mye flott frukt i munnen, med god syre og en edel liten fedme. Glatt i teksturen, med lett fyldig munnfølelse. En persistent bourgogne blanc, med bra trøkk ut. Varmt anbefalt – servert kjølig.

Tretten årganger Les Cras fra Barthod

En kveld i november benket vi oss ned med tretten årganger Chambolle-Musigny Premier Cru Les Cras fra Ghislaine Barthod.

Domaine Ghislaine Barthod
Domainet som Ghislaine Barthod i dag styrer så overbevisende kompetent, ble grunnlagt sent på 1920-tallet. De var et av de første husene som solgte sine viner direkte til viktige kunder og restauranter i Paris, og ble etablert under navnet Barthod-Noellat ved at Gaston Barthod giftet seg inn i burgunderfamilien Noellat og etter hvert overtok ansvaret for sin kones andel av vinmarkene.

Gaston Barthod drev domainet fram til 1980, da datteren Ghislaine startet samarbeidet med faren for å perfeksjonere seg til å overta det fulle ansvaret for domainets vinmarker. Gaston Barthod døde i 1990. Vi har arbeidet med domainet siden 1991, og vinene har i denne perioden blitt bedre og bedre for hvert år som har gått, stadig mer finessepregede og elegante. I dag regjerer Ghislaine Barthod helt i toppen av det krevende kommunehierarkiet sammen med Domaine Roumier og Domaine Mugnier.

Vinifikasjon hos Barthod
Ghislaine Barthod praktiserer tradisjonell burgundervinifikasjon. Druematerialet avstilkes helt eller delvis avhengig av årgangens karakter før de går i gjæringskarene. Kun gjærsopp fra egne vinmarker benyttes under gjæringen, noe som gjerne gir en noe tregere start på alkoholfermenteringen. I praksis får derfor vinene en kortere prefermentering på mellom 2-5 dager før gjæringen er i full gang. Den finner sted på i overkant av 30 grader. Den totale maserasjonstiden ligger på ca to uker. Eikebruken er forsiktig, 20-25 % ny eik og et opphold i fat på ca 20 måneder er det vanlige ved dette domainet. De tidligere årgangene ned mot 10% nye fat.

Vinmarken Les Cras
De beste vinene fra Chambolle-Musigny har en klar, raffinert og detaljert rødfruktkarakter, høy syrlighet og delikate tanniner, selv om de enkelte vinmarkenes beliggenhet innefor kommunegrensen naturlig nok påvirker stilen i litt ulik retning. Det er en utbredt oppfatning at de lekreste og mest raffinerte burgunderne i Côte de Nuits har adresse i de beste vinmarkene i Chambolle-Musigny. Jordsmonnet i kommunen er meget karrig, laget av toppjord er skrint og tynt og preget av nedbrutt kalkstein. I den grad vinene fra Chambolle-Musigny minner om noe annet i Burgund, er det de klareste og lekreste eksemplarene fra kommunen Volnay i Côte de Beaune. Jordsmonnsmessig er det også mange likhetspunkter mellom de to kommunene.

Vinmarken Les Cras ligger rett nord for landsbyen, ganske høyt innen kommunen Chambolle-Musigny. Dersom man følger åskammen nedover fra grensen mot Morey-Saint-Denis, ligger først øst-sydøstvendte Grand Cru Bonnes Mares i nordenden av appellasjonen. Med samme eksponering fortsetter premier cru Les Fuees, og akkurat i det åsen svinger lett mot syd begynner Les Cras. Den 3,45 hektar store Premier cru-delen av Les Cras strekker seg fra rett utenfor landsbyen og opp åskammen, der den fortsetter videre som village videre opp på åsen. Les Cras er meget godt eksponert mot syd og har veldig skrinn jord i et tynt topplag som inneholder mye hvit kalkstein brutt opp fra de underliggende marine lag. Vinene herfra kombinerer en ganske strukturert, fast og renskåret Chambolle-stil, med markant mineralkarakter og høy grad av sensorisk detaljering.

Smakingen
Det fremstår tydelig av smakingen at Barthod stadig lager bedre vin, og de beste vinene denne kvelden kom ikke helt uventet fra årgangene 2005 og 2010. I smakingen var det en særlig kjedelig forekomst av kork og det var den gode årgang 1993. Foruten en ganske sliten 1992 ga resten av vinene et godt bilde av Barthods faste og presise stil og vinmarkens egenskaper. Smakingen fant sted 23. november 2013, og her er notatene.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1992
Utviklet farge og nese, sødmefulle røde bær. Jordlig, med streif av kaffe, daddel og malt. Som en litt sliten og utviklet nebbe.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1993
Korket. Synd, fordi stoffet under har åpenbart flott konsentrasjon og vekt.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1995
Flott, dyp farge. Lett utviklet nese, med mørk bærfrukt mot kirsebær, og undertoner i retning lær. Friskere i munnen enn på nesen, og den fremstår ganske ungdommelig i inngangen, med fin saftighet og dybde. Litt rustikk i finish, med en tanke grove og tørre tanniner. Vinen knekker litt i glasset.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1996
Flott, frisk farge. Floral, parfymert og delikat nese med modne bringebær og markjordbær og kalkaktige mineraler. Flott saftighet og sødme og godt med kjølig frukt i munnen, men vinen er slank og domineres av en heftig ripssyre. Dette er for purister! Veldig flott tanninslør og mineralitet i avslutningen. Flott lengde. Syren i denne vil nok overleve frukten, og da blir nok dette en litt spinkel syretripp. Den drikker flott nå.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1997
Minner litt om 1995 i sin sødmefulle og lett utviklede frukt, men denne er lysere og renere. Fin, sødmefull jordbærfrukt i munnen. Moderat syre, men fremstår frisk allikevel. Fine, men tørre tanniner i finish, og lett jordlig mineralitet i utgangen.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999
En årgang med høy avling og høy modning. Var veldig god som ung, lukket seg og har utviklet seg veldig sakte.
Flott, sødmefull og lekker nese, med ren kirsebær og bringebærfrukt og en streif av nøtt og frisk skogbunn. Ungdommelig, og med mineralske undertoner. Saftig anslag i munnen, med relativt mørk bærprofil. Åpen og med god sødme, fin balanse i vinen. Balansert syrlighet. Kunne gjerne hatt litt mer frukt i midtpartiet (dette er typisk for årgangen). Fine, men ganske markante tanniner og god lengde.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2002
Nydelig moden nese, med flott intensitet og preg av sødmefulle mørkerøde bær, streif av lær og noe friskt løv og skogbunn. Imøtekommende, saftig og sødmefull i munnen, med flotte syrer, og en overraskende fast finish. Flott moden stil på frukten og en liten kryddersnert i finish. Veldig fin lengde. Drikker bra nå.

99 vil nok holde lenger enn 02, men det er bedre frukt i 02.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2005
Dette er stort. Ungdommelig, dyp og mørkerød kirsebærfrukt med underliggende mineraler og streif av fat. Hint av friskt lær eller en annen animalsk tone. Svært ung. Stor konsentrasjon, fylde og struktur i munnen, med dyp sødmefull og kjølig kirsebær- og bringebærfrukt. Den er frisk og purung, med stor kompleksitet, flott vekt og masse stoff.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2006
En annen verden enn 05. Parfymert og medium intens nese, med modent rødbærpreg, urter og eksotiske blomster og krydder. En sprikende kombinasjon. Lys rødfrukt, stram og med litt grønne tanniner. Veldig fast og litt alkohol i finish. The ugly duckling?

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2007
Utviklet på farge. Sødmefull rød frukt med noe utvikling på nesen. Jordbær, tobakk og noe krydder. Samme i munnen, med fin syre, stenete mineralitet og fast, stram og tørr finish. Litt fast og grov. Ikke helt god flaske?

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2008
Frisk, sødmefull, rød bærfrukt mot bringebær og blomster på nesen. Delikat sursøt og med noe utvikling. Bra friskhet i munnen, slank, med glatt tekstur, høy syre. Fast, strukturert og med tørre tanniner. Veldig flott lengde. Dette er ikke en skrinn 2008. Kan minne litt om ’96, men med bedre syrekvalitet.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2009
Kjøttfull og sødmefull kirsebærfrukt på nesen, med noe mineraler og streif av fat og vaniljesødme. Pen syre, flott modning og dybde i munnen, med plenty pinot-sødme, fylde og fast struktur. Fine, slørete tanniner, stor lengde. Overraskende delikat for årgangen og rødbærfruktig i utgangen. Lagringsdyktig vin, veldig ung nå. Dette kan bli stort.

Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 2010
Veldig flott sursøt rødbærfrukt mot bringebær, med fatkrydder og florale toner. Ganske lukket nese. Syrefrisk, saftig og energisk i munnen, med utrolig flotte, stramme tanniner, saltaktig mineralitet og stor lengde. En særegen renhet, flott konsentrasjon og vekt. Syrlig og pur, men solmoden.

05 har mer vekt og stoff, mens 10 har en utrolig renhet og energisk spenst. Jeg holder en knapp på 05 for the long run.

Her finner du tilgjengelige viner fra Barthod på Vinmonopolet