Enotria

Jeg fikk i fjor vinter anledningen til å dykke litt i aktuelle slipp fra de toscanske vinområdene, i forbindelse med smakeuken Anteprime di Toscana. Virkeligheten har forandret seg mye siden hundrevis av vinjournalister og produsenter samlet seg i Firenze, San Gimignano, Montepulciano og Montalcino for en uke med smakinger, middager, samtaler og seminarer like før koronaviruset traff for fullt. Det vil nok bli lenge til man kan forvente å være med på noe lignende igjen, men det er en god trøst å ha minnene og notatene fra Toscana nå som reisekalenderen er ryddet for overskuelig fremtid. Dessuten har vi jo vinene!

Chianti Classico 2018
I Chianti Classico hadde vinterens regn og snø sørget for å fylle grunnen med vann etter tørken året før, og sesongen 2018 startet med en tidlig knoppskyting og varme forhold i mars og april. Mai var kjølig og regnfull og forsinket prosessen noe, men fra tiende juni økte temperaturen, og innledet en god sommer med normale temperaturer.

Det er likevel regnet som er 2018s merke. Hyppige skurer gjennom juli og august, ujevn spredt over appellasjonen, ga en sommer med vanskelige modningsforhold. Michele Briganti hos Monteraponi i Radda in Chianti forteller at det kunne sprutregne i en time-halvannen før det kom strålende sol og 30 grader resten av dagen, nærmest som tropiske stormer. Radda har en høy andel økologisk dyrkede vinmarker, og bøndene var travelt opptatt med å holde druer og vinmarker sunne gjennom den fuktige våren og sommeren. Giovanni Manetti på Fontodi i Panzano (snaue syv kilometer unna), var på sin side ikke veldig plaget av regn, og beskriver forholdene som mer harmoniske. Han opplever sine viner som fruktrike, kraftfulle og med solid struktur. «Takk gud for at årgangene er så forskjellige. Det ville vært kjedelig å lage den samme vinen hvert år» sier Manetti, som også er Chianti Classico-konsortiumets president. «Vi vinmakere må tilpasse oss, våre teknikker og metoder til årgangen. Det er moder natur som sjekker om vi er våkne eller har sovnet».

Værforholdene bedret seg i september, med fine solrike dager og kjølige netter. Druene kunne fullføre sin fenoliske modning og sukkerutvikling, og vinmarkene fikk tørke opp. Innhøstingen startet i midten av september og fortsatte til midten av oktober.

Stilen på Chianti Classico 2018 kombinerer typisk en ganske generøs fruktkarakter med god friskhet. Jeg liker de godt. Vinene er tilgjengelige og aromatiske, med pene, ganske moderate tanniner. Dette er åpne og tiltalende viner, som vil gi mye glede fra start, men sannsynligvis ikke være de mest langsiktige lagringsprosjektene. Alkoholnivåene ligger på 13 til 14,5 prosent, med enkelte eksempler opp mot 15, særlig på toppvinene. Kvantiteten er noe under gjennomsnittlig, som følge av tørken fra året før.

Det bør nevnes at kvaliteten på vinene gjennom en stor smaking som denne (480 viner ble presentert) er enormt variabel, og med en stor mengde dårlig laget vin. Jeg mistenker også at det presenteres en hel del svake fatprøver, som er unødvendig og synd. Selv om jeg synes å se en positiv trend gjennom de siste årene, har fortsatt Chianti Classico og Toscana en lang vei å gå. De må rett og slett ta seg selv og produktet sitt mer på alvor. Kanskje bortfallet av masseturismen i forbindelse med koronapandemien kan flytte vinkvaliteten høyere opp på agendaen?

Her følger en oversikt over mine favoritter blant vinene som ble vist.

Beste Chianti Classico 2018:
Fèlsina - Castelnuovo Berardenga
Isole e Olena - Barberino Tavarnelle
Castello di Monsanto - Barberino Tavarnelle
Castello di Querceto - Greve
Castello di Volpaia - Radda
Castello Vicchiomaggio Guado Alto - Greve
Querceto di Castellina L’Aura - Castellina

2017 Riserva og Gran Selezione
2017 er merket av en veldig tørke og høye temperaturer. Vinstilen er sågar varm og litt tørr, men ikke med spesielt høye alkoholnivåer. Dessverre er det mye sliten frukt, harde tanniner og liten friskhet i riservavinene, med mye eikepreg på toppen, ikke minst på Gran Selezione. Noen gode unntak finnes dog, og viktige suksesskriterier for 2017 nevnes å være riktig plukketidspunkt og forsiktig hånd på vinmakingen. 2017 som lagringsvin er heller ingen langdistanseløper, men bør kunne gi stor glede som matviner de neste årene. Les mer om 2017 Chianti Classico her.

Beste Riserva 2017:
Fèlsina Rancia - Castelnuovo Berardenga
Molino di Grace - Greve
Monteraponi Il Campitello - Radda
Poggerino Bugialla - Radda
Pomona - Castellina

Beste Gran Selezione 2017:
Castello di Ama San Lorenzo - Gaiole
Castello di Fonterutoli Badiola - Castellina
Castello di Querceto Il Picchio - Greve
Castello di Querceto La Corte - Greve

Smakingen i den nedlagte togstasjonen Stazione Leopolda i Firenze bød også på muligheten til å smake noen eldre og sent lanserte viner. Blant disse høver det seg å anbefale Castell’in Villa Chianti Classico 2015, Fontodi og Isole e Olena Chianti Classico 2017, Castello di Monsanto Riserva 2016, Fèlsina Colonia Gran Selezione 2016 og Fontodi Vigna del Sorbo Gran Selezione 2016.

Artikkelen var på trykk i Vinforum II - 2020. Enkelte små endringer er gjort i denne versjonen.